Vi treng å bli løfta ut av kvardagen, slik vi blir på formidagstreffa i Bikuben denne veka, der Oslo-laget har sine «Lunsj og lyrikk med klimablikk»-arrangement saman med Det Norske Teatret. På opningsdagen var det fullt hus, og både BKA-arar og andre kom for å høyre professor i teologi Notto R. Thelle snakke om japansk poesi.
Foto: Finn Bjørnar Lund
Boka «Veiens visdom og vandringens poesi – fire japanske vandrepoeter» kom på Verbum forlag i 2023. Forfattaren vart introdusert av ein av arrangørane, Bjørg Eli Rinnan frå BKA:
Velkommen til deg Notto, vår første gjest i denne lyrikkuka!
Om Notto er det så mye som kunne fortelles at den tildelte halve timen kunne brukes til det. Men dess mindre jeg sier – dess mer tid får han til de japanske vandrepoetene.
Litt vil jeg likevel si om deg, og jeg bruker først dine egne ord: «Mitt hovedengasjement som teolog er forskning, dialog og ettertanke i grenselandet mellom kristen tro, Østens religioner og moderne spiritualisme.»
Dette må være et stort, vanskelig, men sikkert spennende arbeidsområde!
Men så har du også mottatt Brobyggerprisen, som gis til den «som på særlig vis har bygd broer av innsikt og forståelse – og stimulert til å utvikle kontakt og dialog mellom ulike grupper i samfunnet».
Her hos oss er du først og fremst gjendikter, forfatter og vert. For du ber oss være gjest i naturen med de japanske vandrepoetene.
Du har sikkert selv også god erfaring med Østens kultur og filosofi. For slik jeg har forstått det, har du bodd dine første leveår i Hongkong og senere arbeidet i Japan. Du kalles japanolog og snakker – tror jeg – både japansk og kinesisk. Ja det forundrer meg ikke om du selv har vært en vandrer i Japan.
Du har arbeidet med tekstene til de japanske vandrepoetene siden 1970-tallet dvs i ca 50 år.
Dette arbeide er samlet i din siste bok: Veiens visdom og vandringens poesi
Den har en forside som gikk rett i hjertet på meg. Den er så utrolig vakker at jeg alltid lar den ligge fremme.
Ja – Jeg har lest i den også, og får assosiasjoner til egen vandring fra Halden til Nidaros.
Så vil jeg lese hva du selv ville skulle stå i programmet om de japanske vandrepoetene, men som det dessverre ikke var plass til:
Som eneboere og vandrere så de på seg selv som gjester i en skiftende verden der de fulgte solens og månens rytmer. I poesien fant de ord til sine opplevelser av alle tings enhet og sammenheng. Deres verden kan virke fremmed, men likevel gjenkjennelig. Hva er deres budskap til oss?
Ja det er det vi nå er spente på å høre, så vær så god, Notto!
Fra venstre: Rudi Kessel, Jannik Bonnevie, Bjørg Eli Rinnan, Notto R. Thelle.