Trues velferden?

Mange har forståelse for klimautfordringene. Men mange er samtidig bekymra for den norske velferden – hvis vi slutter med oljeutvinning? I en kronikk i Dagsavisen søker Anita M. Halvorssen å berolige. Hun bor i New York og er engasjert i miljøet rundt sjømannskirka. Der hadde de nylig et opplysende møte om det norske oljefondet.

Dagsavisen 14.01.2025:

OLJEN OG VELFERDEN VÅR
Av Anita Margrethe Halvorssen
medlem av Besteforeldrenes klimaaksjon

Trenger Oljefondet at Norge fortsetter med leting etter olje og gass? Ifølge en uttalelse av Nicolai Tangen, den 18. november i New York, vil fondet klare seg helt fint uten inntekter fra olje og gass. Jeg tviler på om folk egentlig skjønner det, og hvilke muligheter det gir oss!

Det har vært mye debatt i det siste om Oljefondet (Statens Pensjonsfond Utland – SPU), det norske velferdsystemet og klimaendringer. Selv bor jeg nå i New York og var til stede på et temamøte i Sjømannskirken den 18. november i fjor, der fondssjefen Nicolai Tangen hadde en samtale med Ivar Eilertsen fra styret i kirken. Tangen forklarte hvordan SPU fungerer, at fondet eies av det norske folk og at Finansdepartementet forvalter fondet gjennom Norges Bank Investment Management (NBIM). Tangen la vekt på at NBIM er en langsiktig investor.

Etter samtalen ble det åpnet for spørsmål fra salen. Jeg benyttet anedningen og spurte Tangen hva som ville skje med fondet om det ikke kom noe mere penger inn fra olje- og gassnæringen imorgen. Tangen svarte at 2/3 av inntektene er fra avkastningene fra NBIMs investeringer i utlandet (nesten ni tusen selskaper), 1/3 er fra olje- og gassnæringen. Han sa at fondet ville fortsette og klarer seg helt fint om det ble slutt på inntektene fra olje- og gassproduksjonen.

Mange mennesker tror at hvis vi ikke fortsetter med olje- og gassproduksjon, vil det ha store konsekvenser for velferden. Men det er ikke slik systemet fungerer. Alle inntektene fra olje- og gassindustrien går inn i fondet. Strengt tatt, er det ikke ‘oljepenger’ det er snakk om, men penger fra fondet eller fondspenger som overføres til statsbudsjettet. Etter handlingsregelen skal det ikke overføres mer enn 3 % til statsbudsjettet hvert år. Dermed blir ikke fondskapitalen tappet, og fondet kan fortsette å dekke behovene til dagens og fremtidige generasjoner. Fondet har ingen pensjonsforpliktelser slik andre pensjonsfond har. Men fondet dekker for tiden (over statsbudsjettet) ca. 20 % av statens utgifter.

Norge er blitt en en investorstat. Og fondet er avhengig av et stabilt globalt finansmarked. På temakvelden nevnte Tangen at verden opplever mer ekstremvær som hete og tørke som går utover matvareproduksjonen, som f.eks. kakao. I tillegg sa han at klimarisiko er en finansiell risiko for fondet. Klimaforskningen har klargjort at mesteparten av klimagassene skyldes bruk av fossil brensel. Ved å fortsette med olje- og gassprodusjonen bidrar Norge til klimakrisen. Selvom Norge produserer olje og gass renere enn mange andre land, skjer mesteparten – ti ganger så mye som alle norske utslipp innenlands når den norske oljen og gassen blir solgt og brent i utland. Klimakrisen vil føre til mer ekstremvær og ustabile forhold globalt og kan «øke usikkerheten i finansmarkedene». Det vil påvirke fondet vårt, som igjen vil påvirke velferden.

Min enkle konklusjon: For å beskytte den norske velferden må vi ivareta Oljefondet på best mulig måte. Fondet er avhengig av et velfungerende finansmarked. Klimakrisen kan føre til et ustabilt finansmarked. Derfor bør vi omgående legge en strategi for å fase ut olje- og gassproduksjon og snarest slutte med letingvirksomhet som ikke ligger i nærheten av eksisterende infrastruktur – slik Klimautvalget 2050 konkluderte i sin viktige rapport i 2023.

_________________________________
Anita Margrethe Halvorssen er jurist, forsker og forfatter med embetseksamen fra UiO og en doktorgrad fra Columbia University. Har vært rådgiver i Klima- og miljødepartementet, undervist på to universiteter i Colorado og er direktør i Global Legal Solutions, New York.