Når vi snakker om våre klimagassutslipp, er det vanligvis utslipp som skjer innenfor Norges grenser vi sikter til – ca 9 tonn CO2 per person i året. Men i tillegg kommer utslipp andre steder i verden, fra alle varene vi importerer og forbruker. Tar vi med dette, blir tallet hele 14 tonn per person. Det viser Miljødirektoratets nye beregninger.
FAKTA fra Miljødirektoratet:
- To tredeler av klimagassutslipp fra norsk forbruk skjer i andre land.
- Norsk forbruk resulterte i totale globale utslipp på 77 millioner tonn CO2-ekvivalenter i 2021.
- Transport, bygg og anlegg og matforbruk er de største kildene til utslipp.
- 44 prosent av utslippa våre kommer fra Kina og andre utviklingsland.
- De med høg inntekt har dobbelt så høge utslipp som de med lav inntekt.
I beregninga inngår utslipp som har skjedd ved produksjon og transport av varer og tjenester vi forbruker. Det er andre gong Miljødirektoratet publiserer forbruksbaserte utslippstall. Resultatene bidrar til en mer helhetlig oversikt over utslippene Norge har mulighet til å påvirke – gjennom forbruk, handel og innkjøp.
Klima- og miljøbevegelsen har lenge etterspurt et slikt klimaregnskap som dette. – Det hjelper jo ikke at vi reduserer våre nasjonale utslipp, hvis vi samtidig skyver utslipp over på land i den fattigere del av verden, der mye av produksjonen foregår, sier Andrew Kroglund, generalsekretær i BKA. – Bare tenk på klær og fottøy, der forbruket er gått til himmels de siste tiåra, men der nesten alle utslipp skjer andre steder i verden, og ved transport til Norge.
Andrew Kroglund synes ellers det er interessant å se at økonomisk ulikhet slår såpass sterkt ut. Særlig for utslipps-intensive aktiviteter som transport, har husholdninger med høg inntekt større utslipp fra forbruket enn de med lavere inntekt. Det gjelder både utslipp fra egen bilbruk og fra andre transportformer som for eksempel flyreiser.