Barnas framtid, takk!

Nei takk, sa Bergens Tidende, – til en kronikk fra Janet Wiberg, leder i lokallaget av BKA, som ville fortelle om hvorfor hun og andre aktivister, hele siste året, har møtt opp og tatt imot bystyrets medlemmer på vei inn til sine månedlige møter i rådhuset. Politikerne tar ikke barns framtid på fullt alvor, mener hun. – Her kan du se hva hun skrev …

Parolene som bystyret overser
Av Janet Wiberg

Gamle Rådhus 30. oktober: Det er den ellevte gangen bystyret møtes siden lokalvalget i fjor. Det er også den ellevte gangen vi står på fortauet utenfor, mens bystyrerepresentantene går tett forbi oss på vei inn. De kjenner oss så klart igjen. Vi har alltid røde hatter. «Besteforeldrenes klimaaksjon» står det på dem. Vi har også med oss et banner, og der står det «Barnas klima – Ditt ansvar!».

Noen smiler til oss, tar imot løpesedlene som vi deler ut og titter på våre plakater med slagord. Andre vender blikket vekk. Noen takker oss for at vi stiller opp for en viktig sak. Enkelte viser irritasjon, og kanskje til og med forakt, over at vi er der.

Vi er på full fart inn i en klimakrise, samtidig som naturen er på retur. 2023 var sannsynligvis det varmeste året på jorda på 125 000 år, og 2024 blir trolig enda varmere. Hele verden opplever klimaendringene og de enorme kostnader de fører med seg – både fysiske, økonomiske, og ikke minst helsemessige.

Likevel snakket vi mer om klima for noen år siden. En ny medieundersøkelse viser at det skrives bare halvparten så mye om klima i norske medier nå, som i 2019.

Klima- og naturkrisen stanser ikke av å vende blikket vekk. Tiltak trengs, og det haster. CO₂-utslippene globalt nærmer seg toppen, noe som er en god nyhet, men de må gå ned, og det må skje raskt. Hver krik og krok av verden er nødt til å redusere utslippene, og ta bedre var på naturen. Bergen er ikke noe unntak.

Det er politikernes ansvar å fatte vedtak som styrer Bergen i en bærekraftig retning, så hvorfor stopper ikke alle opp ved parolene våre?

Hvorfor tar ikke flertallet i bystyret situasjonen på større alvor?

Hvilke briller har de tatt på seg når de betrakter situasjonen vi er i, og det korte tidsrommet vi har for å sette i gang de tiltakene som trengs?

Hvordan kan de ta så lett på det som kan bli våre barn og barnebarns utrolig vanskelige framtid?

Spørsmålene går gjennom hodene våre, idet vi ruller sammen banneret vårt for ellevte gang, og reiser hjem igjen.

I 2019 erklærte bystyret i Bergen at det er klimakrise, og i januar 2023 ble «Grønn strategi – klimastrategi for Bergen 2020-2030» vedtatt. Strategien legger til grunn at vi skal kutte utslippene i vår egen by, pluss utslipp som forbruket vårt forårsaker i andre regioner og land.

Strategien kobler naturkrisen og klimakrisen sammen. Den beskriver dessuten at vi må tilpasse samfunnet så vi håndterer både risikoen knyttet til at klimaet endrer seg, og risikoen knyttet til omstillingen vi må igjennom.

«Bergen er en pådriver for en offensiv, radikal og rettferdig klimaomstilling, slik at alle i Bergen kan oppleve gode liv med lavutslipp i et endret klima.» Denne stolte ambisjonen er vedtatt, men flertallet av politikerne våre velger å se vekk fra den når de behandler saker som har å gjøre med klima og natur.

Her er et eksempel. I bystyremøtet 04.09.24 ble følgende interpellasjon fra Rødt fremmet: «Bystyret ber byrådet opprette et areal- og naturregnskap. Regnskapet skal legges frem årlig sammen med klimabudsjettet i forbindelse med behandling av handlings- og økonomiplan. Regnskapet skal inneholde en oversikt over bebygde og ubebygde områder, og vise utviklingen for biologisk mangfold, og inneholde en oversikt for områder med stor betydning for karbonlagre.»

Forslaget var ikke drastisk. Det var i tråd med anbefalinger fra Kommunal- og distriktsdepartementet, om at kommunene skal utarbeide et arealregnskap som del av kommuneplanarbeidet. Et arealregnskap kan bli et viktig kunnskapsgrunnlag for kommunestyrets behandling av kommuneplanens arealdel. Mange kommuner i Norge er i ferd med å innføre lignende.

I Bergen fikk imidlertid H, FrP, SP, BL, INP og PP flertall, og stemte ned saken. Hvordan kan dette skje?

Det finnes minst to mulige forklaringer. Den ene er at representantene fra  disse partiene har for lite eller ingen kunnskap om klima- og naturkrisen, eller om anbefalingen fra departementet, og dermed ikke ser behovet for et slikt regnskap. Den andre er at de bevisst ignorerer klima- og naturkrisen, fordi et slikt arealregnskap vil stå i veien for politikernes muligheter til å handle med frie tøyler for å oppnå kortsiktige mål.

Uansett hva som er tilfellet, er situasjonen uakseptabel, og en forsømmelse av deres plikt som politikere. Politikerne må ta ansvar, både på vegne av dagens innbyggere, og barn som ikke har stemmerett. At politikerne vender blikket vekk, er et problem i demokratiet vårt.

I Norge er vi stolte av demokratiet vårt. Vi tar for gitt at våre folkevalgte tar ansvar. Det er tragisk at flertallet av de folkevalgte som representerer oss i Bergen bystyre ikke ser ut til å prioritere framtiden til barn og barnebarn. Hvordan skal vi da ha tillitt til dem?

Vi håper at de stopper for å snakke med oss før det tolvte møtet i bystyret, og at det ikke blir med praten. For nå trenger vi ansvarlig handling!

Utenfor rådhuset 30. oktober 2024. Foto: H Wiik