USAs kommende president Donald J. Trump kaller klimavitenskapen svindel. Han vil øke oljeproduksjonen og trekke USA ut av internasjonalt klimasamarbeid. BKA-leder Linda Parr, selv amerikaner fra Chicago, innrømmer at hun reagerer sterkt også følelsesmessig. Samtidig stiller det økte krav til politikere i Norge og ellers i verden.
Dagen derpå
Kjære dere, – her sitter jeg som har både amerikansk og norsk statsborgerskap, dagen derpå etter valget i USA. Dagen etter valget i 2016 da Trump ble valgt første gang, gråt jeg for mitt fedreland og søkte norsk statsborgerskap.
Denne gangen føler jeg meg rett og slett uvel. Resultatet av valget er bare så langt unna alt jeg står for, og alt jeg kjemper for, ikke minst rettferdig klimapolitikk for framtida.
Skal jeg våge meg på en forklaring, må det være at valget er et rop fra et flertall i det amerikanske folket om at deres behov for grunnleggende goder som trygghet, arbeid, tilhørighet og like muligheter ikke er tilfredsstilt. De har hørt og trodd på Trumps løfter om bedre tider, om å gjenopplive den amerikanske drømmen for dem som har falt utenfor. Men de kan umulig ha vurdert alle konsekvensene av hans løfter. De har stemt fram den som har rakket ned på tingenes tilstand mest, i håp om å få et bedre liv.
Jeg sitter igjen med frykt for konsekvensene av uforutsigbar politikk og null interesse i å bidra til vår globale utfordring om å redusere klimautslipp, i hvert fall dersom det ikke lønner seg.
Jeg mener at resultatet av valget også er et varsku til politikere verden over. De må levere. De må svare ut folks bekymringer og legge til rette for gode liv nå og i framtida. Sett med mine øyne krever dette både å ta vare på og å fordele verdens ressurser. Og det krever modige politikere.
Trumps seier er en svart dag for verdens klimakamp. Men vi må ikke miste motet.
Derfor vil jeg heller snu litt på det: Trumps seier gir oss inspirasjon til å kjempe enda hardere for verdens klimamål.
Takk, Linda! Det er nå det gjelder å delta i kampen for en bedre verden enn den som tegnes av Trump-ene! BKA har en enda viktigere oppgave.
Takk, Linda! Du uttrykker det så mange av oss føler i dag. Hvor går verden og kampen for et godt og levelig klima for de nærmest kommende generasjoner? Håpet må likevel leve – vi gir aldri opp så lenge det spinner liv i oss ❤️👍✊️🌹
Takk for fine innspill Linda.
Mye til ettertanke og selvsagt negativt for den generelle klimatrusselen i verden. Selv om vi ikke på noen måte kan gi opp kampen, så blir det en ekstra utfordring når USA trolig forlater Parisavtalen. Det er også et tankekors at heller ikke Demokratene virker veldig opptatt av klima som knapt er nevnt på noe tidspunkt i valgkampen. Vi må bare håpe på at det ikke blir så ille som mange frykter.
Linda gir et bra inntrykk for hva mange føler. Men jeg ser et håp i klimaengasjementet de unge i USA ga uttrykk for i undersøkelsen jeg skrev om tidligere. Se innlegg 22 oktober: https://www.besteforeldreaksjonen.no/2024/10/klimabevisste-unge-i-usa/
Norske politikere ser også ut til å ha sviktende motivasjon for klima. Både statsminister og utenriksminister uteblir fra det kommende klimatoppmøtet.
Hva gjør vi nå?
Veien videre her hjemme etter fascistvalget i USA må stakes ut fort, ettersom tiden er knapp for å redde vår klode fra et klimahelvete initiert av ødeleggende CO2 utslipp. USA sin kommende vraking av Parisavtalen saboterer verdens streben etter å få løst klimakrisa og bremser kraftig virkningene av de klimatiltakene vi allerede har innført. Det er derfor strengt nødvendig å intensivere arbeidet for å nå klimamålene på flere fronter samtidig.
En betydelig del av vårt lands innsats for å oppfylle våre klimamål har hittil vært basert på frivillighet og reguleres i praksis av vår samvittighet for klimaødeleggelse i sterk konkurranse med vår komfort og vanetenking.
I en ideell verden er dette en riktig vei å gå, men klima situasjonen vi nå opplever er i overkant prekær og nødvendiggjør derfor betydelig sterkere statlig og kommunal styring av våre personlige karbonavtrykk.
Vårt konsum av rødt kjøtt har lenge vært en grundig forklart og konstatert årsak til unødvendige karbonavtrykk. I tillegg viser omforent og fagfellevurdert forskning at en sterk reduksjon av vårt kjøttkonsum vil ha positive virkninger for folkehelsen.
Det er derfor nødvendig å innføre en kvoteordning for personlig anskaffelse og konsum av kjøttprodukter, som et første steg i en rekke av klimabevarende tiltak som stadig må utvides til å omfatte andre sider av vårt forbruks og handlingsmønster.
Et slikt kvotesystem kan naturligvis administreres på flere forskjellige måter, men uavhengig av hvilken administrasjonsmodell som velges vil de alle ha en innebygd svakhet, nemlig muligheten for å unngå kvotesystemet.
Vi kommer derfor ikke unna nødvendigheten av et kontrollsystem som effektivt kan avdekke og hindre anskaffelse og konsum av kjøttprodukter utover kvotetillatelsene.
En rasjonell måte som i denne sammenheng naturlig peker seg ut er å gi kommunene tilsynsmyndighet knyttet til privathusholdningenes kjøttbeholdning og konsumfrekvens i hjemmene.
Nødvendige lovendringer må på plass for å gi kommunene adgang til å gjennomføre både forhåndsvarslede kontrollbesøk samt ikke varslede stikkontroller i hjemmene. Parallelt med dette må kommunene gis myndighet til å skrive ut bøter som står i rimelig forhold til overtredelsens alvorlighet vurdert opp mot opp mot graden av brudd på konsesjonsbestemmelsene. Fastsetting av størrelsen på bøtene må også vurderes opp mot familiens økonomiske situasjon, særlig der barnefamilier med anstrengt økonomi er berørt.
Denne modellen kan gjerne implementeres som en utvidelse av den allerede etablerte kommunale tilsyns og sanksjonsmyndighet i byggesaker basert på bestemmelsene i plan og bygningsloven, og kontrolloppgavene kan gis til byggesakskontrollørene som allerede har bred erfaring i oppfølging av ulovligheter knyttet til plan og bygningsloven.
En positiv synergieffekt av innføringen av et slikt system er at kontrollbesøk også kan videreføres til å omfatte å avdekke samt påtale andre uheldige klimaskadelige aktiviteter i hjemmene som kommunene etter hvert som de defineres bør gis sanksjonsbestemmelser mot.
Men uansett hvilken modell som velges må det være en politisk forutsetning at kommunene ved slike kontrollbesøk også har en plikt til å veilede og gi klimafaglige råd til de som omfattes av kontrollbesøkene. Det er derfor en nødvendighet at kommunenes kontrollinstanser blir tilbudt klimafaglige kurs og opplæring i å gi adekvate og riktige klimaråd til hvert enkelt medlem av en husstand, differensiert etter karakteren av og nivået på uønskede klimaskadelige adferdsmønstre.
En overordnet målsetting må være at sanksjonsmulighetene i form av bøter ikke skal være førstevalget i rekken av tiltak, men snarere sistevalget i en utvidet rekke av adferds korrigerende reaksjonsmåter. Som et alternativ til bøter bør det derfor gis tilbud om adferds endrende samtaler i regi av kommunenes klimafaglige kompetanseressurser.
Bøter bør derfor kun komme til anvendelse der kommunen vurderer at slike bekymringssamtaler ikke vil ha noen effekt, eller der familiemedlemmer avstår fra å delta i samtalene.
En annen, men like fullt særdeles viktig side ved kontrollbesøk er å vurdere hvorvidt foreldrenes eventuelle negative holdninger til klimatiltak og adferd kan videreføres til barn som de har omsorgsansvar for. Slike vurderinger er krevende og kan representere store utfordringer for de som skal utføre de, og fordrer fremfor alt kompetanse i å kartlegge og observere adferdsmønstre.
Kommunens tilsynspersoner må derfor også gis opplæring i å avdekke slike forhold, og ved mistanke om negativ påvirkning av barn bør de ha plikt til å sende bekymringsmeldinger til det stedlige barnevern som da bør koples inn i en endelig vurdering av om foreldres holdninger overføres til barna. Slike tilfeller av negativ klimaskadelig påvirkning av barn må defineres som grov omsorgssvikt, og videre oppfølging må ivaretas av barnevernet.
Det hjelper lite å sanksjonere foreldres klimafientlige adferd hvis de samme klimaskadelige holdninger overføres ukorrigert til barna. Da er vi ikke kommet noen vei videre i klimakampen. Så vi har en lang vei å gå, men ingen tid å miste. Vi må starte dette livsviktige arbeidet nå.
Hie Linda, Thanks for your input! I too am a Norsk/Amerikansk dual citizen and like you was shocked at the outcome of the US election. I am waiting to see what the new administration attempts to do. I will countinue to support democracy in the US. Personnely I have been an organic gardener for 50 years (I began in Sausalito California) and have always fed my garden soils with organic compost. I also plant a lot of wild flowers for pollinators and have a number of bird feeders in my garden. I have built a geodesic dome greenhouse with a large water tank within that has large Koi fish. I am experimenting with aquaponics with them. I have switched to a vegetarian diet after seeing the Netflix documentary «Cowspiracy» and recommennd this to friends and family. So I am acting locally and not sure what more I can do globally. I am interested in BKA but still struggling with norsk språk (I have taken many thousands of hours of norskurs; I have been attending twice weekly Norskspråkkafer for two years; and my wife and I are frivillig with Norskflokehjelp (we conduct weekly språkkafer for refugees). Id be interested to hear of possibilities.