Over hundre forskere og akademikere støtter kantine-kampanjen fra Grønn Framtid og kommer med oppfordring til studentsamskipnadene om å øke andelen plantebasert mat. Også BKA har stilt seg bak denne kampanjen, og nestleder Gjermund Stormoen mener det er et godt initiativ for å redusere miljøbelastningen fra matsystemene.
Grønn Framtid er en organisasjon som jobber for et mer rettferdig matsystem – for mennesker, dyr og miljø. Du kan lese brevet fra forskerne og selv støtte kravet om grønnere kantiner her: https://gronn-framtid.no/krev-klimavennlige-kantiner
Gjermund Stormoen har store deler av yrkeslivet jobba med næringsmidler, og blant annet vært daglig leder i Debio, organisasjonen som sertifiserer økologisk produksjon og omsetning. – Matsystemene er en av fire hovedårsaker til en overbelasta jord, forklarer han, i tillegg til områdene bygg, samferdsel og industrielt forbrukermateriell. FAO mener de er årsak til om lag en tredel av alle klimagasser. I tillegg kommer at landbruket har enorm betydning for arealbruk, biodiversitet og bruk av vann ikke minst. Mer enn 70 prosent av alt tilgjengelig ferskvann på kloden brukes av landbruket!
Belastningen mat gir økosystemene kan knyttes til tre forhold, sier Gjermund: hvordan maten er produsert, hvor den er produsert og hva vi spiser. – Uten tvil er det siste det som betyr mest. Og det er forbruket av kjøtt, særlig rødt kjøtt, som slår sterkest ut. For selv om kjøtt er næringsrikt, så er det også en utrolig ineffektiv måte å produsere mat på. Som en tommelfingerregel kan vi si at vi får vi ut 10 prosent av den energien vi setter inn. Vi taper altså 90 prosent på veien gjennom dyremagen. For svinekjøtt er situasjonen noe bedre, der taper vi bare 80 prosent!
– Men husdyra våre kan fores med det vi mennesker ikke kan spise, og det er vel også et viktig poeng i denne sammenhengen?
– Et stykke på vei er det selvfølgelig riktig. Når det hevdes at Norge er et grasland og derfor bare egner seg for å produsere fôr til drøvtyggere som ku og sau, er det likevel misvisende. Mye av kraftforet som brukes – i tillegg til graset – gjør husdyra til direkte konkurrenter i matfatet med mennesker, særlig i den fattigere del av verden. Og halvparten av dyrket mark i Norge kan faktisk benyttes til produksjon av matvekster, ifølge Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO).
– Så hvorfor tar vi ikke konsekvensen av denne kunnskapen og reduserer kjøttproduksjonen?
– Teknisk sett starter matsystemene i landbruket. Men det er lett å glemme at bondens aktivitet styres av våre matvaner, dvs. hva vi etterspør innenfor det som er biologisk mulig. Hva vi spiser og etterspør er først og fremst et kulturelt spørsmål, men både matvaner og kultur kan endres selv om det kan ta noe tid. Pizza, hamburger, taco og sushi er gode eksempler på det. Mat er mer enn ernæring, det er en måte å fortelle hvem vi er og ønsker å være. Matkulturen vil derfor også i framtida være i utvikling.
– Og her spiller kantiner en viktig rolle, mener jeg. Det blir ofte krevd at kantinene skal understøtte norsk matkultur og matproduksjon gjennom hva de serverer. Men norsk matkultur er ikke noe som er gitt, den er i endring hele tida. I dag er det en kultur langt unna de offisielle kostrådene. Følges disse rådene vil automatisk vanene endres i grønn retning. Så dette er en kampanje vi i BKA mer enn gjerne støtter opp om!
