I dag drar aktivister fra flere nabokommuner til Oslo for å være med på BKAs demonstrasjon utenfor Stortinget, med krav om økt klimabistand til fattige land. Samtidig har Anne Cathrine Vogt og Elisabeth Briseid en kronikk i Drammens Tidende: – Vi har tjent oss rike på klimafiendtlig ressursutnyttelse. Det er på tide å betale litt tilbake!
På årets FN-dag 24. oktober retter Besteforeldrenes klimaaksjon flomlyset mot Norge. Sammen med Redd Barna, Kirkens Nødhjelp og flere andre krever vi at Norge bruker minst 0,25 prosent av Oljefondet årlig til klimatiltak og tilpasning i fattige land.
På denne dagen drar flere i besteforeldrealderen til Oslo med denne særdeles viktig oppfordringen til partiene på Stortinget.
Kloke politikere sørget i sin tid for at inntektene fra olje og gass skulle komme hele det norske folket til gode. De etablerte Oljefondet (nå Statens pensjonsfond utland). Fondet har vokst enormt etter 2008, og er i dag verdens største investeringsfond på over svimlende 18 tusen milliarder kroner, eller rundt tre millioner på hver innbygger. Vi tjener nå mer på den finansielle avkastningen enn på selve olje- og gassproduksjonen. Baksiden av medaljen er klimaproblemene.
Vi har tjent oss rike på klimafiendtlig ressursutnyttelse. Fattigfolk i land med lave klimagassutslipp og svak økonomi bærer store byrder i form av oversvømmelser, tørke, skogbranner, sviktende avlinger.
Befolkningsmessig er Norge et bitte lite land i verden. Men vi er verdens sjuende største eksportør av klimagassutslipp og er verdens fjerde største gassleverandør. Som oljerik nasjon påhviler det Norge et ansvar for å bidra til at klimakrisen ikke blir ytterligere forverret. Derfor går klimabesteforeldre ut i gatene på FN-dagen.
Kravet om at Norge skal bruke 0,25 prosent av oljefondet til klimatiltak og tilpasning er ikke tatt ut av luften.
I Parisavtalens artikkel 9.1 heter det: «Parter som er industriland, skal gi finansielle ressurser for å bistå parter som er utviklingsland.» I fattige land øker naturødeleggelsene som følge av en global oppvarming landene selv ikke har forårsaket. Den internasjonale bistanden må økes vesentlig fram mot 2030 for å unngå at fattige lands økonomiske utvikling baseres på fossil energi.
Norge bidrar allerede med økonomisk støtte via bl.a. FN, Klimainvesteringsfondet og NORAD. Men støtten må økes betraktelig og komme i tillegg til bistandsbudsjettet.
En rapport utgitt i 2018 av bl.a. Kirkens Nødhjelp konkluderte med at Norge har et stort ansvar for å bidra til kutt i klimagassutslipp hvis verden skulle nå 1,5-gradersmålet, og har beregnet dette til cirka 50 milliarder kroner årlig. Det kan gi reduksjoner tilsvarende tre-fire ganger våre nasjonale utslipp. I tillegg bør Norge bidra til klimatilpasning med ytterligere 15 milliarder kroner årlig.
Her er noen få eksempler på hva midlene kan gå til:
- Kompensasjon til utviklingsland for allerede ødelagt infrastruktur og lavere matproduksjon
- Vern av regnskog
- Vindkraftverk
- Solkraftverk
- Tilrettelegginger for strøm til landsbyer.
Vi ber partiene på Stortinget øke innsatsen kraftig. Utopisk? Nei. Det som virkelig er å tro på julenissen er å håpe at business as usual vil redde menneskeheten fra klimakollaps.
Effektivt klimatiltak og effektiv bruk av penger: Montering av solenergianlegg på sykehus i Tanzania. Foto: Kristen Fløgstad