Det hjelper ikke med ‘peeng på bok’ hvis livsgrunnlaget ryker, skriver Thomas Cottis i Hamar Arbeiderblad. Han er leder for BKAs lokallag og høgskolelektor i landbruksfag. Økonomiske skader fra klimaendringer er i ferd med å bli alvorlige også her i vårt eget land, som har et mer sårbart landbruk enn mange kanskje er klar over.
Det er mye vær om dagen, og det blir liksom mer og mer voldsomt, – sa en venn av meg.
Det har han helt rett i. Klimaendringene gjør været villere og våtere, og det koster – MYE. Konsekvensene er allerede alvorlige for natur og mennesker i alle land.
Det øker på med kostnader. Ekstremregnværet «Hans» i fjor høst kostet oss mer enn 2 tusen millioner kroner i forsikringsutbetalinger. I år har ekstremvær gitt store skader på hus og veier i Telemark. Vår egen matproduksjon er væravhengig.
I fjor ble det 30 prosent lavere kornavlinger enn normalt i Norge på grunn av en tørr og varm forsommer og så regn og atter regn i innhøstingsperioden. Og det skjedde bare fem år etter tidenes verste tørke i Norge – nemlig den vi hadde i 2018.
Da ble korn- og grasproduksjonen bare det halve av normalen. Bøndenes avlingstap var på 5500 millioner kroner. Staten betalte 2500 millioner kroner i avlingsskadeerstatning til norske bønder. Det er ingen tvil om at det blir oftere og sterkere ekstremregn og flom i årene som kommer.
Hva med naturen vår?
Det blir stadig mindre insekter og fugler. En maimåned som i år gir insekter på feil tid for mange fugler. En stor del av norsk natur er granskog.
Ekstremvær og tørke svekker grantrærne. Svake trær er lettere å angripe for barkebiller. Norge har blitt to grader varmere enn normalt de siste 50 årene.
Dermed kan barkebillene klare to generasjoner i løpet av en sommer. To generasjoner skader flere hundre ganger så mye som en generasjon. I Innlandet er det skogen i Valdres som har fått mest problemer. Her er 80 prosent av skogen skadet av granbarkbiller.
Klimautfordringene i Norge er allikevel små i forhold til i land lenger sør. Store deler av Asia, Afrika og Sør-Amerika har stadig mer og sterkere hetebølger, tørke og ekstremvær. Mange millioner mennesker tvinges allerede til å reise fra gård og grunn på grunn av klimaendringene.
Og det er varmt – veldig varmt i sør-Europa: Frankrike, Spania, Italia, og Hellas.
I Hellas er det i år igjen store skogbranner.
Mange mennesker i sør-Europa ønsker seg nå vekk fra den ekstreme sommervarmen. Da reiser de til Norge. Dette har gitt et nytt begrep: Coolcation-turisme. Det betyr et reisemål (destination) hvor det er kjølig.
NRK rapporterer at Norge kan i gjennomsnitt bli tre til fem grader varmere i dette århundre. Sterkest økning i nord. Norge vil allikevel være kjølig i forhold til sør i Europa, så Norge vil få flere hundre tusen klimaflyktninger – først om sommeren, så vil de bli boende her.
Dette var et ørlite knippe av klimakonsekvenser.
Og det er og blir mer – mye mer. Fordi 1,5-graders målet er kjørt. Bare med store kutt i forbruket av olje, kull og gass er det mulig å unngå mer enn to graders global oppvarming om 25 år.
Det er her Norge må sette inn støtet. Vi har tjent så mye penger på olje og gass at vi er de første som bør slutte å lete etter mer, og vi må fase ut den produksjonen vi har.
De som lever i 2050 vil aldri tilgi oss hvis vi ikke gjør det. Det hjelper ikke med «peeng på bok» hvis livsgrunnlaget er ødelagt.
Til eit sommarbilde (1965)
I bakgrunnen:
slåttemarker med høy i skårar
og ei hesje med mange rom i.
Mor på veg over tunet
med sinkbøtta i handa
og katten i hælane.
Oppom løa bak ei grind står to kyr,
ventar på å få kome inn
før kvelden kjem.
Ei god, rask oppsummering av klimastoda, Thomas Cottis! Følte jeg måtte skrive inn på Nrk, da der kom opp bilde av bonde ved Gudbrandslågen som holdt opp svarte poteter etter flommen i fjor. Han hadde fått erstatning, og satte potet på samme sted i år og håpte på bedre vær! Jeg skrev at for å få erstatning, å gjøres noe som garantert hindrer samme katastrofe, dvs. sette poteter lenger opp for elva. Pga at været blir ikke bedre, men dessverre verre framover, og vil skje oftere. Naturkatastrofene er verst, så barriærer langs lave åkrer ved elva, vil lite fungere. Og vi skattebetalere betaler slik ikke krevende støtte, ca. sktrev jeg. Jeg syns at flere må påvirke staten til ikke å være dumsnil – men stille realistiske krav. Håper staten prioriterer flere småbruk og øko-dyrking. Da trengs heler ikke den store maskinparken på gårdene. Kornhøsten i år blir bedre, men stod det hvor stor sjølberging i Norge, det betydde? Vh øko-dyrker som er glad jeg ikke lever av det !