En skitten næring

Cruiseturismen skader og forurenser og gir lite tilbake til stedene som besøkes, skriver Torstein Arntsen i Nordnorsk debatt. Den pensjonerte lektoren er aktiv i BKA Troms, og etterlyser politikere som våger å ta valg som kan virke urimelige for særinteresser, men være bra for fellesskapet, for klimaet og for verden som helhet.

Masseturismen ødelegger mye 

Alle vet at økende cruiseskipstrafikk og flytrafikk er ødeleggende for miljøet, men i jakten på penger ser mange ikke ut til å bry seg.

Ser en isolert på cruisenæringen, gir den svært lite tilbake av den fortjenesten de har fra de stedene de besøker. De er registrert i skatteparadis som Panama, Liberia og Bermuda, og unngår dermed å betale skatt, samtidig som de forurenser luft og vann, fjorder og strender og fyller opp pittoreske havner som ikke har mulighet til å ta seg av tusenvis av turister.

Norske fjorder blir forurenset, og cruiseturistene overfyller små steder. Hurtigruten og andre reiseoperatører annonserer ivrig for turer til Antarktis og Arktis (Svalbard). Hvordan er det mulig når en vet at disse områdene er noen av de mest sårbare naturområdene?

Hva med arbeidsforholdene?

Cruisenæringen er en skitten næring. Det fikk vi smertelig erfare under pandemien. Hvordan er det med arbeidsforholdene om bord på skipene? Lønninger? Kanskje det kunne være noe å undersøke nærmere for avisene Tromsø og Nordlys?

Hva med alle de nye direkterutene med fly til og fra Tromsø. Mange av disse rutene er betjent av såkalte lavprisselskap. Hvordan er det med arbeidsforholdene om bord på disse?

Det ser ut til at både næringsministeren, Tromsøs ordfører, NHO reiseliv, Innovasjon Norge mfl. helt har «glemt» alt som heter solidaritet med vanlige arbeidsfolk i jakten på penger og populisme.

Masseturisme og bærekraft

Det snakkes om begrepet bærekraft, men jeg tror altfor mange har en for snever definisjon av begrepet. Det betyr ikke kun at noe skal «bære seg økonomisk», eller at «kraft» er det samme som ensidig økonomisk vekst! Hva legges i begrepet?

«En bærekraftig utvikling vil si en utvikling som tilfredsstiller behovene for menneskene som lever nå, uten å ødelegge fremtidige generasjoners muligheter til å tilfredsstille sine behov.»

Masseturismen øker utslippene av CO₂-gasser, men får ser ut til å bry seg om fremtiden til våre barn og barnebarn. Ikke næringsministeren, heller ikke Tromsøs ordfører. Kanskje ikke så rart når de er medlemmer av et parti som helt har glemt sine røtter.

Masseturisme og lokalsamfunnet

Det snakkes også om å «spare» Tromsø ved å la distriktene rundt får nyte godt av masseturismens «fordeler». Det er som å hevde at det blir mindre forurensning fra cruiseskipene ved å flytte dem fra de trange fjordene på Vestlandet til mer åpent farvann her nord.

Det snakkes om utvikling og arbeidsplasser i distriktene, men det en trenger er arbeidsplasser med varig verdi; lærere, sykepleiere, barnehageansatte, tømrere, rørleggere og andre.

Protestene mot masseturismen øker ulike steder i Europa, ikke primært på grunn av forurensning, men fordi masseturismen ødelegger for vanlige folk. Det blir dyrere for unge å skaffe seg bolig, det lokale miljøet blir utarma og mister sin egenverdi. Mange mennesker betyr økt tempo, og roen blir borte. Det er ikke alt av verdier som kan måles i penger!

Jeg bodde en gang i en liten by i Sør-England der de hadde bestemt at det ikke skulle etableres store kjedebutikker, men satses på lokale bedrifter. Det fungerte veldig godt! I Tromsø har vi når fått McDonald’s, og snart også Starbucks. For turistene, antar jeg, og som gir turistene et bilde av det ekte og det autentiske Tromsø … eller?

Livsstil, energi og miljø

For noen år siden var jeg på en forelesning på universitetet i Cambridge om fornybar energi, holdt av en ekspert på området. Han sa bl.a. at man gjerne kunne bygge solcellepanel i hele Sahara og vindmøller i hele Nordsjøen, og ja, det vil hjelpe, men bare litt. Det som virkelig vil hjelpe på klimaendringene er at hver og en av oss gjør noe. Vi må bl.a. fly mindre, kjøre mindre bil, spise mindre kjøtt, forbruke mindre. Vi kan rett og slett ikke forvente at vår velstand skal fortsette å vokse!

Mitt håp er at alle tenker over de valgene vi gjør, men ansvaret ligger særlig hos politikerne, både lokalt og sentralt. Politikerne må våge å ta «upopulære» valg, som kan virke urimelig for noen, men som vil være bra for fellesskapet, for klimaet og for verden som helhet.

De kan for eksempel forby turisme i sårbare områder som Arktis og Antarktis, redusere antall anløp av turistskip, begrense direkteruter med fly til og fra utlandet og legge bedre til rette for andre måter å reise på (Nord-Norge-banen?).

Gjør reising oss til mer åpne og tolerante mennesker? Forandrer reising oss på noen måte, eller liker vi bare å tro det? Hvordan vet vi som turist at vi møter det ekte og autentiske når vi stort sett vasser i andre turister fra Norge og andre land?

Det hevdes at turismen gir Tromsø hundrevis av millioner i inntekt hvert år. Hva går disse millionene til? Til nye skolebygg, flere svømmehaller for skolebarn, til å gi barn og unge bedre oppvekstvilkår (ungdomsklubber, kulturtilbud), eldreomsorg, mer til fattige og de som faller utenfor …? Eller går pengene primært til å legge til rette for økt turisme? Gi oss et eksakt regnskap!

To my children …

Jeg fortviler når jeg tenker på mine barn og barnebarns fremtid. Hva har jeg gjort, og hva gjør jeg for at de skal får en verden som er rettferdig for alle, og en jord som vil bestå?

Jeg vil avslutte med et dikt av den amerikanske forfatteren, småbonden og aktivisten Wendell Berry som heter «To my children, fearing for them»

Terrors are to come. The earthis poisoned with narrow lives.
I think of you. What you will live through, or perish by, eats at my heart.
What have I done?
I need better answers than there are to the pain of coming to see what was done in blindness, loving what I cannot save.
Nor, your eyes turning toward me, can I wish your lives unmade though the pain of them is on me.