Norge i bunnsjiktet

En ny undersøkelse i 26 land viser at 89 % av verdens befolkning tror at  klimaendringer skjer. 73 % tror de er menneskeskapte, flest i Brasil (86 %), Kina og India (83 %). I andre ende av skalaen finner vi Saudi-Arabia (58 %), USA (63 %) og Norge (65 %). Og ingen i hele verden er mindre bekymra for klimaendringene enn nordmenn!

Stor forskjell på landene

Undersøkelsen er gjennomført av det franske meningsmålingsbyrået Elabe. Den dekker nær to tredeler av verdens befolkning og mer enn tre firedeler av verdens brutto nasjonalprodukt. Den viser også store forskjeller i oppfatningen av positive klimatiltak. 82 % av kineserne og 75 % av italienerne tror økonomiske klimaskader er større enn investeringene som trengs for å få til en snuoperasjon. Tilsvarende tall for Norges del er 59 %. Men aller mest skiller vi oss ut når vi blir spurt om vi føler oss utsatt for økologiske og sosiale skadevirkninger av klimaendringer. I mange land svarer over 70 % ja på dette, i Spania og Italia hele 78 og 77 %. I Norge svarer bare 41 % det samme!

Hvordan tolke tallene?

Vi har snakket med Hans Martin Seip, som er professor emeritus i miljøkjemi. Han har fulgt debatten lenge, og sier det er ikke noe nytt i at nordmenn ligger bak de fleste andre i klimabevissthet. – Samtidig skal vi nok være litt forsiktige med absoluttverdiene av prosentene i denne studien. Oppfattelsen av begreper som klimafornektere og klimaskeptikere kan være litt diffus, og det vil variere både med hvordan spørsmål er formulert og svaralternativene man får.
– Det som likevel gjentar seg i den ene undersøkelsen etter den andre, er rangeringa av land, der Norge konsekvent havner i bunnsjiktet, sammen med land som Australia, USA og Saudi-Arabia. Er det så enkelt at vi er økonomisk avhengig av olje- og gasseksport – og helst ikke vil vite konsekvensene av det vi driver med?
– Det er opplagt en del av forklaringa. Men det mest påfallende i denne studien er nordmenns manglende bekymring for konsekvensene av klimaendringene. Her er vi i en klasse helt for oss selv. Selvfølgelig har vi ennå ikke merka så mye til klimaendringene som middelhavslandene for eksempel. Men hvis det er riktig at vi legger så mye vekt på skadene her hjemme, og så lite på det som skjer i andre deler av verden, må jeg si at det er etisk betenkelig, – i tillegg til at det er kunnskapsløst å se bort fra vår avhengighet av andre land.
– Ikke overraskende viser studien at andelen klimaskeptikere er størst i partiene langt til høgre, som FrP i Norge, der den er ekstremt høg, hele 59 %. Fra andre undersøkelser vet vi at slike holdninger øker med alderen, og er størst i gruppa over 60 år. Det må jo bety at BKA har litt av en utfordring! Hva gjør vi?
– Dette er veldig skuffende, selvfølgelig. I det gamle bondesamfunnet var moralen å skulle overlate garden til neste generasjon i bedre stand enn du overtok den. Det burde jo også gjelde jordkloden. Så vi må ikke gi opp å få folk engasjert ved blant annet å bidra med å spre fakta, og gjerne med de eldre spesielt i tankene. Selv om vi over 60 ikke kommer til å merke den fulle effekt av klimaendringer, bør vi jo tenke på kommende generasjoner!