Smålige Equinor

Under årets generalforsamling i Equinor ble Besteforeldrenes klimaaksjon og andre protestanter forsøkt gjemt bort bak et digert teltduk-gjerde på utsida. Hvorfor så smålige? spør Gro Nylander i Stavanger Aftenblad. Hun er aksjonær og mangeårig besteforeldreaktivist, – og mener Equinor heller burde takke oss for våre kritisk innspill.

I år hadde Equinor hengt opp en stor hvit teltduk som hindret demonstrantene fra å komme i kontakt med aksjonærer på vei inn til generalforsamlingen.

Vi står der trofast – år etter år – utenfor generalforsamlingen. Besteforeldrenes klimaaksjon, med våre røde hatter og banneret: Barnas klima – vår sak! Greenpeace, Natur og Ungdom, Legenes klimaaksjon. Årlig dukker det også opp representanter for utenlandske organisasjoner. Med store kostnader og besvær kommer de seg til Stavanger. Fra Australia, Canada, i år fra Argentina. De tigger om at Equinor må skrinlegge sine klima- og naturødeleggende planer i deres land.

Smålig behandling

Alltid fredelig og vennlig, men inntrengende, roper vi noen slagord, synger noen sanger, veksler noen ord med interesserte aksjonærer på vei inn. Tidligere har vi vært møtt med vennlighet, adgang til å kjøre fram materiell, kaffe, ja til og med toalett-tilgang. Ikke så i år. Smålig.

De fleste aksjonærer ble geleidet inn bakveien, som i fjor. De få som brukte hovedinngangen passerte oss gjennom en «tunnel», et høyt, solid, hvitt teltduk-gjerde. Det skulle beskytte dem mot å se og snakke med idealistene som varslet om klimaendringene. De som skjer alt nå. De som varsler overhengende fare for kloden. De som utgjør den største helsetrusselen mot menneskeheten på mange tusen år.

Noen av oss som sto der er aksjonærer i Equinor. Vi skifter til korrekt generalforsamlings-antrekk og får fem minutter hver på talerstolen for å begrunne våre aksjonærforslag. Uten unntak blir de nedstemt av hovedaksjonæren staten, som glatt overser at staten – det er folket. Representert blant annet av oss som sto utenfor og ble så dårlig behandlet.

Styret bør gå

Hva er det Equinor er redd for? At egen samvittighet skal våkne og tvinge selskapet til å holde løftene sine om stor satsing på grønn energi, mens det fossile gradvis trappes planmessig ned?

Equinor burde takke oss, og følge våre innspill. Selskapet gjør gjerne det, noen år etter at vi har fremmet dem. I mellomtiden søler Equinor bort mange milliarder på mislykkede utenlandssatsinger. Selskapets enorme inntekter skyldes nå mere krigen i Ukraina og oljeprisene, enn god ledelse. Derfor foreslår flere aksjonærer at styret bør vurdere sin stilling.