Tirsdag 9. april ble en historisk dag for den europeiske klimabevegelsen, etter at Menneskerettsdomstolen i Strasbourg har gitt den sveitsiske kvinneforeningen KlimaSeniorinnen medhold i at Sveits’ regjering har brutt retten til privatliv og familieliv, ved å ikke iverksette tilstrekkelige tiltak for å motvirke farlige klimaendringer.
Fra pressemeldingen fra Den europeiske menneskerettsdomstolen:
Domstolen finner at Det sveitsiske forbund har unnlatt å overholde sine positive forpliktelser under FNs klimakonvensjon. Det har vært kritiske mangler i prosessen med å få på plass det relevante nasjonale regelverket. Sveitsiske myndigheter har unnlatt å kvantifisere, gjennom et karbonbudsjett eller på annen måte, nasjonale utslippsbegrensninger for klimagasser. Sveits har heller ikke klart å nå sine tidligere mål for utslippsreduksjoner. Selv om domstolen anerkjenner at nasjonale myndigheter har et vidt skjønn i forhold til gjennomføring av lovgivning og tiltak, mener domstolen at sveitsiske myndigheter ikke har handlet i tide og på en hensiktsmessig måte for å utarbeide, utvikle og implementere relevant lovgivning og tiltak i denne saken.
Seniorkvinnene er medlemmer i det europeiske besteforeldrenettverket for klima, som ble stiftet i desember 2023, European Grandparents for Climate. Styreleder i BKA, Linda Rundquist Parr hoppet derfor nærmest av glede da hun i dag hørte nyhetene:
– Dette er en stor dag for alle oss som jobber med klimasaken og klimarettferdighet. Og at det nettopp var et medlem i vårt nye internasjonale nettverk som nådde fram med saken sin, er ekstra inspirerende!
De sveitsiske kvinnene har i en årrekke har sett seg lei på at regjeringen ikke har tatt klimatruslene på alvor. Klimamål er ikke blitt tallfesta på en troverdig måte, hevder de. Videre er helsesituasjonen for eldre kvinner ikke debattert, selv om forskning viser at kvinner lider mer enn menn ved hetebølger. Gjennom dagens skjellsettende dom tas nå denne delen av befolkningen mer på alvor.
– Det unike er, sier generalsekretær i BKA, Andrew Kroglund, at dette er første gang menneskerettsdomstolen sier at klimaendringene er en alvorlig trussel mot retten til privatliv. Det er ikke en isolert dom som bare gjelder Sveits, men vil måtte følges opp også av norske myndigheter.
Det eneste skår i gleden er at domstolen samtidig sa nei til å behandle to andre innmeldte saker. Den ene av disse gjelder seks portugisiske ungdommer som har klaget inn Norge og 31 andre europeiske land, som de mente gjør framtida til de unge usikker og farlig. Men retten mente vilkårene for å behandle saken ikke var oppfylt.
– Det betyr at dommen og dens premisser må studeres ekstra nøye. Vi er utvilsomt i en avgjørende tid. Jeg tror dette bare er starten på flere rettssaker der klimakampen nå flytter inn i rettsapparatet for godt, sier nestleder i BKA, Øyvind Wistrøm. Han sitter i styret for foreningen Grunnlovsparagraf 112, der det nå vurderes et eget seminar som skal se nærmere på dette sakskomplekset i lys av dommen i Strasbourg.
Jeg var med å juble for denne seieren i går, på et kjøkkenet i Sveits, hvor ideen for dette søksmålet oppstod. Vi får virkelig tro og håpe at dommen skaper presedens fremover.
Men en tankevekker i denne saken er at dommen på en måte også rettes mot folket i Sveits: En ny, strengere klimalov ble i juni 2023 ved en folkeavstemning nedstemt!