Karbonfangst og -lagring er den ultimate teknologioptimistiske løsning på CO2-problemet – «vår månelanding» som Jens Stoltenberg kalte det. Men primært er det et alibi for fortsatt oljevirksomhet, hevdet professor Peter M Haugan i et foredrag i Bergen. – Det er høyst usikkert om det noen gang vil bidra til å løse noe klimaproblem.
Senest under COP28 i Dubai brukte Norge store ressurser på en paviljong der Equinor og Aker skulle vise hvordan «oljen skal utvikles, ikke avvikes». Men er dette realistisk? Vil CCS spille en vesentlig rolle i arbeidet med å kutte norske og globale utslipp fram mot 2050?
– Det er nesten bare i Norge man går rundt og tror dette, hevdet Peter M Haugan, som er fagdirektør ved Havforskningsinstituttet og professor i oseanografi ved Universitetet i Bergen. Han jobbet selv i mange år med spørsmål knyttet til karbonfangst og -lagring, og har en bakgrunn som forsker i oljeindustrien. Var senere med å etablere Bjerknessenteret for klimaforskning, og har forsket mye på bærekraftige energiløsninger.
Hans klare konklusjon nå er at fornybar energiproduksjon er både billigere og raskere å få på plass enn ulike prosjekter for avkarbonisering av fossil energi.
Under foredraget for et tredvetalls BKA-medlemmer i Bergen viste Haugan hvordan ulike forslag til CCS har vært fremmet gjennom flere tiår – uten at vi er kommet nærmere noen månelanding. Det er stadig mindre grunn til å tro at det vil fungere i stor skala og få noen særlig betydning. Kontrasten til kraft fra sol og vind, der alt er blitt vesentlig bedre og billigere over tid, er slående. Derfor lønner det seg blant annet for Equinor å kjøpe ny, fornybar energi til anlegget sitt på Melkøya, framfor å bruke egen gass med karbonfangst og -lagring!
Heller ikke visjonen om storproduksjon av «blått hydrogen» der naturgassen blir spaltet og karbonet lagret under havbunnen, hadde Haugan noen særlig tro på. Det er teknisk krevende, det er industrielle prosesser der det lett kan bli metanutslipp, og det vil være en veldig kostbar måte å lage hydrogen på, mener han. Han advarte dessuten mot å tro for mye på at CO2-lagrene under havbunnen vil være 100 prosent trygge og garantert uten lekkasjer. – Det er ikke lett å finne godt egna bergformasjoner. Her må vi ha et tusenårs-perspektiv og mer, og da skal det ikke store lekkasjene til før vinninga går opp i spinninga.
På spørsmål fra salen om han i det hele tatt har noen tro på at karbonfangst og -lagring har framtida for seg, måtte professor Haugan medgi, at det har han i grunnen ikke. De store ressursene som går til utvikling av CCS ville være bedre anvendt til utvikling av fornybar-teknologier og en raskere omstilling til fornybarsamfunnet, inkludert alternativer til betong og avfallsforbrenning.
Se også:
Landet som svevde over jordens problemer. En fabel om det norske olje-eventyret ved Peter M Haugan.
Lydhør forsamling av besteforeldre i Bergen. Foredragene i Kunsthallen trekker nesten alltid bra med folk.