Luftige tall for utslipp

Statistikken for norske klimagassutslipp viser nå positive tall. En hovedårsak er at innblandinga av biodrivstoff i bensin/diesel øker kraftig. Dette gir umiddelbare utslippskutt i det norske regnskapet, sier regjeringa i samband med Nasjonal Transportplan. Spørsmålet er – hjelper det klima og miljø? Eller er det lufttall uten reelt innhold?

Artikkelen bygger på intervju med Bjart Holtsmark og er henta fra BKAs hefte «Samferdsel for framtida» (2023). Han har lenge vært en av de skarpeste kritikerne av satsinga på biodrivstoff som svar på klimaforurensingene.

BAKGRUNN: I 2021 fylte nordmenn 550 millioner liter biodrivstoff – 14 prosent av alt drivstoff bensinstasjonene solgte. 99 prosent av dette var importert, hvorav tre fjerdedeler fra andre verdensdeler. Ifølge SSB kuttet det Norges klimagassutslipp med vel 3 prosent dette året – sammenliknet med om vi hadde brukt fossilt drivstoff. I 2024 er kravet 19 prosent innblanding, og det skal øke til 33 prosent i 2030.

En tvilsom strategi

Men dette er en høyst tvilsom strategi hvis målet er reell reduksjon av utslipp, sier Bjart Holtsmark, som jobber i Statistisk Sentralbyrå. – Det er de siste årene kommet mange studier som viser at vi har vært altfor optimistiske med hensyn på klimaeffekten av biodrivstoff. Når vi tar jordbruksareal til dette formålet, øker matvareprisene, og det blir mer lønnsomt å omgjøre tropisk regnskog til jordbruksareal og beitemark. Det er ikke bare et CO₂-problem. Vi bidrar til å skape nye problemer. Jeg mener innblandingspåbudet bør avvikles, ikke trappes opp!
– Gjelder det også om råstoffet er nordisk skog og skogavfall – slik regjeringa tar til orde for i blant annet Hurdalserklæringa?
– Det er dette jeg spesielt har analysert, faktisk. Og har funnet at økt hogst i våre skoger for å fremskaffe mer bioenergi gir mer CO₂ i atmosfæren, ikke mindre. Det gjelder i hvert fall i hele dette århundret, og trolig enda lenger fram i tid – selv med svært optimistiske forutsetninger om at bioenergi vil redusere bruken av fossil energi.
– Men norske politikere snakker mye om overgang til «avansert biodrivstoff». Det må vel være bedre?
– Det er et misvisende begrep. For å unngå de mest åpenbare konfliktene har Norge gått over til drivstoff laget av restprodukter som slakteavfall og brukt frityrolje. I virkeligheten fører også dette til ødeleggelse av regnskog og biologisk mangfold. Disse ressursene har ikke gått til spille tidligere, men vært anvendt til produksjon av alt fra såpe til dyrefor. Når det går til biodrivstoff i stedet, må industrien finne andre råstoffer, som blir soyaolje, palmeolje, osv. Dermed er vi like langt. I tillegg er det mye svindel i dette markedet.
– Men hvorfor holder vi da på med denne politikken?
– Ganske enkelt fordi biodrivstoff reduserer de bokførte norske klimagassutslippene. Klimaregnskapet vårt ser litt mindre stygt ut på den måten. Når regjeringen rapporterer oppnådde resultater i klimapolitikken, sies det ikke noe om hva slags konsekvenser det har for globale klimagassutslipp, eller at den norske politikken fører til ødeleggelse av regnskog.

Det store paradokset, synes Bjart Holtsmark, er at det er miljøpartier som SV og Venstre som har vært de ivrigste pådriverne for denne politikken. – For dette er å gå etter utslippskutt bare i statistikken og på papiret – og ikke i den virkelige verden!