Er klimafornekternes tid forbi? Ikke helt, og i hvert fall ikke i Bergens Tidende, der lege Halvor Næss nylig advarte mot klimatiltak – fordi disse kan være helsefarlige. Høsten 2023 var kald i Europa, og uten oppvarming fra fossile brensler ville mange fryse i hjel. – Men virkeligheten er en annen enn dette, skriver to besteforeldre i et svar.
Helseskadelige klimaendringer
Av Karin Lovise Skjerdal og Anders Bærheim, pensjonert sykepleier og lege
Klodens temperatur øker, og den øker meget raskt. Gjennomsnittstemperaturen i Europa oktober 2023 er den fjerde varmeste noensinne registrert, 1,3 grader over gjennomsnittet 1991–2020. EUs Copernicus Climate Change Service viser på bakgrunn av store data at november 2023 var den varmeste noensinne målt globalt med to døgn på 2 grader over førindustrielt nivå. Hele året 2023 brøt flere tidligere rekorder. 2024 blir trolig enda varmere.
Dette gjenspeiles i meteorologiske hendelser verden over, med skogbranner, oversvømmelser og ødeleggende tørke i alle verdensdeler. Mange mennesker dør, og mange skades. For hvert år som går vil klimatiltakene bli mer kostbare, og siste par årene ser vi også økende utgifter til klimatilpasninger, og økende økonomiske tap pga. ødeleggelse av produktive områder. Slike nasjonale tap og utgifter vil konkurrere med bevilgninger til helse.
Skadene treffer urettferdig. Jo mer ressurser mennesket har, jo større er CO2-utslippene. Motsatt, jo færre ressurser en har, desto større skader opplever en, både som enkeltmenneske og internasjonalt mellom land.
Næss henviser til en kilde fra 2016 når han hevder at det blir «større avlinger» når CO2-konsentrasjonen stiger. Her misforstår han: Satellittbilder i denne artikkelen viser at kloden er blitt grønnere etter den industrielle revolusjon, men det står ingenting om større avlinger. Og mye har skjedd på klimafronten siden 2016: hyppigheten av ekstremvær, flom, bortfall av monsunregn og skogbranner som ødelegger natur og avlinger over svære områder. Eksempelvis har større oversvømmelser i Pakistan 2022 og 2023 drastisk redusert bøndenes avlinger. Liknende skjer på alle kontinent. Jo varmere klima, jo mer forsvinner av vårt eksistensgrunnlag.
Næss har rett i at mange ville fryse hvis vi vi la ned kullgruvene og stengte alle oljekraner over natten. Men det er det ingen som foreslår. Han har også rett i at klimatiltak kan ødelegge vår natur. Vi er ved begynnelsen av en overgangsfase fra fossil til gjenvinnbar energi. Men siden Næss frykter konsekvensene av dette, argumenterer han for fortsatt bruk av fossile brensler i mange 10-år framover. Han hopper glatt over de ødeleggende konsekvensene ved fortsatt fossil energibruk, også for folkehelsen. Fornybar energiproduksjon må bygges i samspill med naturens økosystemer, men også for å bremse klimaødeleggelsene av de samme økosystemene.
Det internasjonale pengefondet har på bakgrunn av en stor menge talldata beregnet for 2022 at den globale statsstøtte til kull, olje og gass var på 57 000 milliarder kroner. Dette er ny rekord. Videre i 2022 ble det anslått at fossile brensler førte til at 8,5 millioner mennesker fikk en for tidlig død, og at 5 millioner døde av global oppvarming.
__________________________________
FAKTA om klimaskepsis: En undersøkelse i seks europeiske land 2022 viste at nordmenn skiller seg ut med minst tiltro til det vitenskapen sier om klima. Hele 24 prosent av oss sier de ikke tror klimaendringene er menneskeskapte. Kun 49 prosent av nordmenn mener at temperaturstigningen det siste århundret er større enn på 1000 år. For de andre landene ligger samme tall mellom 62 og 74 prosent.