Jens Stoltenberg skal arbeide som klimautsending for FN. Verden er ikke i rute for å nå klimamålene vi har satt oss. Vår oppgave blir å få dette budskapet tydelig fram og bidra til handling nasjonalt og internasjonalt, sier han til NTB. «Problemet med Stoltenberg er ikke at han ikke er opptatt av klimaet, men at han tror på feil løsninger», skrev kommunikasjonsrådgiver Kåre Eriksen i en kommentar på Twitter. Han arbeider i Digni, en paraplyorganisasjon for utviklingsarbeidet til norske misjonsorganisasjoner der engasjementet er stort for klimaløsninger som vektlegger behovene til verdens fattige og undertrykte.
Feil bilde av Norge
Det er selvfølgelig ingen grunn til å tvile på Stoltenbergs engasjement, eller kunnskaper, understreker Eriksen. Han er også en svært dyktig politiker. Men han er for opptatt av markedsbaserte løsninger, som så langt ikke har gitt gode resultater. Og så blir jeg jo veldig oppgitt over stadig vekk å høre Norge framstilt som et foregangsland, når sannheten er at vi hangler langt etter de alt for svake målsetningene fra Kyoto.
Vi må feie for egen dør før vi kan belære andre om klimakutt, mener du?
– Ja, Norge opptrer i dag hverken rimelig eller rettferdig. Et land som gir seg selv lov til å tjene seg styrtrik på at vi tilfeldigvis sitter på naturressurser som er litt bedre enn de verste alternativene, kan ikke belære andre om klimakutt. Enten må vi dele mye mer radikalt av våre inntekter, eller så må vi gjøre det åpenbare: Få ned våre egne utslipp radikalt, og bygge norsk næring og innovasjon innen fornybar energi.
Teknologi for en ny tid
I et intervju i forb. med FN-oppdraget gir Stoltenberg uttrykk for tro på at ny teknologi og spesielt karbonfangst skal gjøre det mulig å fortsette med fossil energi, også i fattige land.
– Man kan gjerne være teknologioptimist, men det er på høy tid å bli fossilpessimist! Ja, teknologi kan forbedre fossil produksjon. Ja, det kan komme fattige land til gode. Det bør komme fattige land til gode, om noen. Det viktigste er likevel at vi finner gode veier vekk fra den overdrevne fossilavhengigheten. Hvis Stoltenberg vil satse på de beste tekniske løsninger på klimaproblemene, må han heller rette blikket mot de mange lovende prosjektene innen solenergi og lignende rundt om i verden.
Behov for regionale initiativer
Stoltenberg understreker også at løsningene bare kan finnes gjennom internasjonalt samarbeid.
– Det høres rett ut, men kan også være en felle. De internasjonale klimaforhandlingene må selvsagt fortsette, med uforminsket styrke. Men framfor å forutsette global enighet, bør Norge finne sammen med en gruppe land som er villig til å bli enige om å begynne snuoperasjonen på hjemmebane, slik Sverige og Tyskland har gjort. Per i dag forhandler Norge ofte sammen med land som Canada, Australia og New Zealand – klimasinker på linje med oss selv.
– Antakeligvis er norske politikere redd for å ende opp med en selvpåført svarteper, dersom de andre landene ikke fulgte vårt eksempel. Men Norge kan også komme styrket ut. Fornyelsen må uansett komme og vil gi oss anledning til å bli markedsledende innenfor fornybar energi og energieffektiv struktur.
Kvotehandel ingen god løsning
Handel med klimakvoter er noe vi stadig kommer tilbake til i debatten. Stoltenberg har sterk tro på dette, mens andre er negative, og mange helt uforstående.
– Det er pussig dette med kvotehandel. Det er på mange måter den perfekte teorien, det skal gi oss den mest kostnadseffektive og mest rasjonelle måten å redusere klimautslippene på. For Stoltenberg er det egentlig irrasjonelt å velge å ta kuttene på hjemmebane, der det er dyrt. Men har det noensinne forekommet en mer irrasjonell idé enn at hele verden skal opptre 100 prosent rasjonelt? Jeg tror dette er Stoltenbergs største utfordring: Han må slutte å tro så sterkt på menneskets rasjonelle evner! Å tro at fornybarsamfunnet skal oppstå så å si av seg selv, fordi det et eller annet sted i verden plutselig blir det mest lønnsomme og effektive alternativet, er å tro på julenissen.
Må frigjøre seg fra særinteresser
Passer ordningen med kvotehandel også litt for godt med norske egeninteresser?
– Ja, det er åpenbart. Fordi norsk olje og gass er et bedre alternativ enn kull, som Stoltenberg og hans likesinnede pleier å si, skal Norge fortsette med fult trykk i sin utvinning av fossil energi. Men det er bare en liten brøkdel av oljeinntektene som investeres i klimakvoter og utslippsreduserende tiltak andre steder i verden. Mesteparten havner i våre egne lommer.
Alt i alt, skal vi likevel gratulere Stoltenberg med utnevnelsen?
– Selvfølgelig. Det finnes et potensial i alt. FN har i Stoltenberg skaffet seg en talsmann som er oppriktig opptatt av klimaendringene. Han er en kapasitet, og jeg tror Norge fortsatt har goodwill som megler og tilrettelegger. Men han må frigjøre seg fra sine teoretiske overbevisninger og fra norsk olje- og gassindustri om han skal ha noen forutsetning for å lykkes.