Vilje og uvilje i Dubai

Vilje til å betale for tap og skade. Konflikt rundt viljen til å gjøre noe med årsakene. Det er fasiten så langt – etter dag 1 på klimatoppmøtet. Svein Tveitdal kaller det oppsiktsvekkende at delegatene fra 200 land så raskt klarte å bli enige om detaljer for drift av et nytt fond designet for å hjelpe sårbare land med å håndtere mer ekstremvær.

Svein Tveitdal er tidligere direktør ved FNs miljøprogram UNEP, med ansvar for sekretariatet til FNs klimapanel. Under COP28 vil han være akkreditert utsending for BKA og Forum for utvikling og miljø, slik han også har vært ved tidligere toppmøter. Han vil skrive møterapporter og refleksjoner for nettsida.

Fond for tap og skade

Gjennombruddet kom bare et år etter at landene først ble enige om å opprette fondet. Det har interessant nok ennå ikke har fått et endelig navn, men ble lansert med USD 260 millioner i løfter, inkludert 100 millioner fra vertslandet UAE, som dermed innkasserte en forhandlingsseier allerede på åpningsdagen. Verdt å merke seg storpolitisk, er at USA bidrar med et mindre beløp da de krever at høyt utviklede land som Kina og Saudi-Arabia, som før har vært definert som utviklingsland, også skal være med å betale. Norge forventes å annonsere sitt bidrag i Støres tale på konferansen i dag.

Tallene bør settes i perspektiv. En vanlig sitert studie beregner kostnadene for tap og skade i fattige land til å være mellom 290 og 580 milliarder USD i 2030. Dette er tusen ganger mer enn det som foreligger i starten. Med dagens utslippsprognoser som er betydelig større enn da studien ble laget, vil kostnadene nå astronomiske høyder i framtida.

Strid om fossilt brensel

Om utfasing av kull, olje og gass som er årsakene til tap og skade, var konflikten åpenbar allerede i åpningsinnleggene. Slik utfasing, sammen med en parallell opptrapping av fornybar energiproduksjon, er de virkelig vesentlige sakene i Dubai. Tidligere var olje- og gassproduksjon elefanten i rommet som ingen snakket om. Nå er dette i det minste på agendaen. Det gir håp for forhandlingsprosessen videre.

I åpningstalen sa Sultan Al Jaber, presidenten for COP28 og sjef for oljegiganten ADNOC, at olje- og gassindustrien må være en del av løsningen, være med rundt bordet, og at vi må finne måter å inkludere den aktivt i framtida. Han gikk så langt som til å betegne olje- og gassindustrien som en partner som kan «vise an» i energiomstillingen.

Øyeblikket senere sa FNs klimasjef Simon Stiell: «Hvis vi ikke signaliserer slutten på fossilalderen slik vi kjenner den, ønsker vi vår egen undergang velkommen (…) og vi velger å betale med folks liv.» – Generalsekretær António Guterres sa at COP28 bør støtte en plan for utfasing av fossilt brensel. Han sa videre at Al Jaber var i en bedre posisjon til å fortelle oljeindustrien at slik utfasing er nødvendig, enn om han var medlem av en NGO.

Omstilling haster virkelig

«Alt handler om fossilt brennstoff», var nøkkelmeldingen fra Climate Action Network, verdens største koalisjon av klima-NGOer. «Dette kommer til å bli en festival for distraksjon, av mirakelteknologiske reparasjoner, inkludert karbonfangst og -lagring, som vil bli omtalt som essensielt for løsning på klimaproblemene.»

Dersom de 20 største olje- og gassproduserende landene ikke endrer produksjonsplanene fram mot 2030, går vi ubønnhørlig mot en oppvarming på minst 2,9 grader og en sikker klimakatastrofe. Dersom konferansen skal bli vellykket, må slutterklæringen påvirke disse planene nå, – ikke bare medgi at produksjonsbegrensninger vil bli nødvendig en gang i framtida. Det haster virkelig.