Ønsker du å være en miljø- og ressursbevisst klesbruker? Bor du i Bergen? Da kan du ta turen innom BKAs tekstilreparasjonskafé, der en gruppe damer står klar med nål og tråd og symaskiner. Det er et samarbeid med biblioteket, og har åpent en lørdag i måneden. BKAs Karin Lovise Skjerdal lover at det vil fortsette over nyttår.
Bærekraftlab – en god idé!
Verkstedet er en del av bibliotekets nye «bærekraftlab», og reparasjonsteamet synes selv at det er både artig og lærerikt. Det er også tydelig at dette er et tilbud som det er behov for, for mange kommer innom. De er i alle aldre og ulike livssituasjoner, også menn. Blant de unge er det flere som har kjøpt seg et brukt plagg på Fretex, men som er i feil størrelse og derfor trenger litt omsying.
– Reparasjonskunnskaper er altså gull verdt for dem som kjøper brukt, sier Karin, som er primus motor for dette BKA-prosjektet. Ingen utfordring er for liten eller for stor. Noen mangler helt erfaring med nål og tråd og må starte med de grunnleggende teknikkene. Andre kan en del, men trenger for eksempel å lære hvordan sette inn en glidelås; noe som mange erfarne også synes er vanskelig.
Ta vare på-kulturen
Det er ikke lenger slik det var i en gang, at praktisk livskunnskap om klær og vedlikehold og reparasjon ble naturlig overført mellom generasjonene, fra mor til datter og barnebarn – en viktig og ikke minst svært nyttig del av den eldgamle kvinnekulturen. Det har for det meste blitt erstattet av bruk og kast-kulturen og nesten gått i glemmeboken, – også håndarbeidstimene på skolen er borte.
– Norges Husflidslag har faktisk rødlistet noen av disse gamle teknikkene, for de holder på å forsvinne, forteller Karin, som er sikker på at det finnes mye skjult kunnskap blant besteforeldreaktivistene. I Bergen har de blitt en fin gjeng, og hun håper at flere BKA- lag kan bli inspirert til å starte med noe lignende – gjerne i samarbeid med biblioteket.
– Vi opplever at folk synes dette er et kjekt arbeid, det gir ro i sjelen og en følelse av fellesskap: en glemmer maset og kjaset i verden utenfor og kan konsentrere seg om noe så ‘ufarlig’ som å lappe et hull i en bukse. Forhåpentligvis oppdager noen også at det finnes andre verdier i livet enn dagens jag etter stadig mer ting og opplevelser. For mange får de reparerte klærne en øket egenverdi, siden de har spandert flid og tid på dem. Et lite broderi over en flekk eller en rift kan gjøre plagget mer unikt, ingen har make! Dermed tar vi enda bedre vare på det!
Vekk fra bruk og kast
Det har heldigvis gått opp for stadig flere, og ikke minst de unge, at jordas ressurser overforbrukes og at vi må finne tilbake til den gamle spare- og ta vare på-livsstilen. En trangere privatøkonomi tvinger også fram en ny måte å tenke på. – Og det viktigste miljøtiltaket er at færre klær produseres og forbrukes, fastslår Karin. Og dem som kjøpes, skal slites ut og repareres til siste trevl.
– Feil miljømerking har dessverre fått mange til å tro at syntetiske tekstiler har mindre klimafotavtrykk enn naturfibre. Merkeordningene har nemlig ‘glemt’ å telle med de syntetiske fibrenes mikroplastavsetting, både under produksjons-, bruks-, og avfallsfasen. Ikke minst under vask lekker store mengder mikroplast ut i avløpet. Disse plastklærne er ofte billige og av dårlig kvalitet. Dermed slites de fort og er vanskelige å reparere. Det siste problemet ser vi mye av på reparasjonsverkstedet. Hele poenget med disse klærne er jo at de skal kastes, for å gi plass for enda flere nye kjøp.
– Når det passer, prøver vi å putte inn litt undervisning om hvordan oppbevare og vaske klær riktig. Noen har med klær som har fått huller på grunn av feil vaskemetode eller vaskemiddel. Kunnskap om de ulike klesfibrene og deres egenskaper er viktig å ha med seg når vi skal skaffe oss nye klær. Da blir det lettere å finne tekstiler av god kvalitet, – som varer lenge, er enkle å behandle og som kan repareres.
Det månedlige reparasjonsverkstedet på biblioteket i Bergen gjør alene ingen store forandringer. Men det treffer noen – som lærer noe viktig, som begynner å tenke i nye baner, og som kan finne ut mer på egen hånd og spre videre det de har lært. Alle monner drar! Litt medlemsverving blir det også disse dagene. I hvert fall ligger brosjyrene klar på kaffebordet, og flere er nysgjerrige!
Reparasjonskaféen har en overvekt av jenter og kvinner. Men det dukker opp en og annen mann, også – som den franske studenten Guenole som her lærer å stoppe genseren sin.