Om noen dager er BKA i Agder med å arrangere et dagsseminar om kjernekraft. Det er slikt som gleder Jan Tore Gundersen på Eidsvoll. Han mener BKA ikke må være redd for å være kontroversiell i energipolitikken. Fornybar energi er naturskadelig og vil ikke kunne bygges ut i det tempo som kreves for den store energiomstillinga vi trenger.
2050: netto null, bare tull?
For en tid tilbake leste jeg en artikkel skrevet av folk med bakgrunn fra naturvitenskapelige og tekniske fag, som med enkle regnestykker viste hvilken usannsynlig krevende oppgave det vil være å gjøre energiforsyninga over hele verden fossilfri innen 2050 – basert på fornybar kraft alene.
Slik er det også i Norge, – selv om vi har mer fornybar-ressurser enn de fleste andre. I et normalår produseres det 156 TWh (hovedsaklig vannkraft). I tillegg bruker vi mye fossil energi, i 2022 tilsvarende 137 TWh. Politisk mål er å kutte dette med 90-95 % fram til 2050. Dvs. ca. 125-130 TWh, som skal erstattes med fornybar energi. ENØK, effektivisering av kraftstasjoner, høyere virkningsgrad av elektrisitet o.l. gjør at dette tallet kan reduseres noe. La oss for enkelthets skyld si 100 TWh.
Men skal alt dette dekkes kun av sol- og vindkraftverk? Hva blir i så fall konsekvensene? La oss ta utgangspunkt i et planlagt solkraftverk og et etablert vindkraftverk:
- I Storelvdal er det planlagt et solkraftverk som vil produsere 6,4 Gwh=0,0064 TWh årlig. Dette anlegget vil bruke et areal på 175 mål=0,175 km2.
- Odal vind har montert 34 vindturbiner på grensen mot Eidsvoll. En samlet produksjon fra disse er på 0,5 TWh årlig, ca. 0,015 TWh per turbin. Ved konsesjonen ble anlegget regulert innenfor et areal på 22 km2.
NVE antyder at i 2040 vil sol bidra med 7 TWh, så la oss si 10 TWh i 2050. Det betyr ca. 1500 slike anlegg som i Storelvdal på et samlet areal på 260 km2. Utbyggingstakten må da bli fem slike anlegg per mnd.
Skal resten, 90 TWh, dekkes av vindproduksjon? Det vil kreve 6000 turbiner på størrelse med dem i Odal vind, på land eller til havs. Det betyr et at vindkraftverk på 40 turbiner må settes i drift annenhver måned. Med en enorm belastning på natur og naturmangfold.
Og 100 TWh er antageligvis ikke nok. Det er et sterkt økende behov for store mengder elektrisk energi til nyetablering av industri, datasentra, etc. Skal alt dette dekkes av enda mer vind og sol? Og hvor mye natur vil da bli ofret – samtidig som vi skal ta vare på mer av det samme?
Her må det være lov til å tenke annerledes. Å se seg om etter andre og bedre løsninger – som moderne små modulære kjernekraftverk.
I motsetning til væravhengig energi fra vind og sol, gir kjernekraftverkene en stabil, jevn leveranse av kraft. I motsetning til solkraftverk og vindkraftverk krever kjernekraftanlegg svært lite areal. I motsetning til solkraftverk og vindkraftverk kan kjernekraftverk plasseres i nærheten av der hvor energibehovet er størst.
Jeg støtter meg også på konklusjonene fra EUs vitenskapspanel og en rapport fra FN om dette:
- EUs vitenskapspanel sier at kjernekraft er minst like grønt og bærekraftig som fornybart, at det er den mest pålitelige energikilden, at det er trygt å lagre farlig avfall i bakken, at kjernekraft har laveste utslipp av både CO2 og partikler, samt laveste areal- og materialforbruk.
- FNs økonomiske kommisjon for Europa (UNECE) sier at kjernekraft har lavest negative påvirkning på: a) økosystemer (klima, natur og miljø), b) ressursbruk (mineraler og metaller), c) menneskelig helse (inkl. kreft).
Hvordan mener BKA at framtidens energiforsyning i Norge skal være? Utfasing av fossil energi forutsetter en erstatning. Men mener vi i BKA at erstatningen kun skal skje med sol- og vindkraft – selv om det beviselig vil føre medføre store negative konsekvenser for natur og naturmangfold? Eller skal BKA åpne for en miks av vann-, sol-, vind- og kjernekraft fram mot 2050?
Jeg synes vi skal våge å mene noe om dette. Tydelig og greit!
Jan Tore Gundersen, medlem av BKA, Naturvernforbundet og Klimavenner for kjernekraft
Hjertens enig med Jan Tore Gundersen. Vi bør snarest mulig orientere oss om alle sider ved kjernekraft og pushe på for å få dette gjort.
Jeg vil tro at kjernekraft er den energileverandør som best og mest effektivt kan erstatte bruken av fossile brensler. En erstatning MÅ/SKAL vi ha. Energieffektivisering og sparing vil utvilsomt hjelpe på. Men likevel er jeg redd for at mangel på alternative stabile, naturvennlige kilder vil gjøre at olje- gass- og kullbruken vil kunne dure videre i vei det remmer og tøy kan holde. Enhver nøling vil forlenge bruken av disse og forsterke nå- og fremtidens problemer.
Den fossile industrien vil vel selvfølgelig hilse slik nøling velkommen. Kjernekraft er vel den energiform som mest effektivt vil kunne få slutt på fossilbruken. Altså en solid trussel mot fossilindustrien
Det virker som at de største problemene med kjernekraft først og fremst ligger på det psykologiske plan, ikke innen teknologien. (Økonomien lar seg vel løse med gunstig finansieringsstøtte og egnete reguleringer). Det er fortsatt en standhaftig diffus, mental motstand mot denne kraftform. Skepsisen er historisk begrunnet. Teknologien og sikkerhetsapspektene er imidlertid nå noe helt annet. Fordommer sitter likevel godt i, noe oppdatert kunnskap kan bøte på. Det er altså her en trenger innsats: nøkterne opplysninger om hva kjernekraft er, dets potensiale, dets naturavtrykk, avfallshåndtering, faren for ulykker og økonomiske perspektiver. Folk, ikke mist politikerne, må få mer kunnskap!
Å hamre inn pessimisme om kjernekraft vil nok glede både olje-/gass- og vindindustrien og også de som ønsker videre vannkraftutbygging velkommen. Men hva vil da konsekvensene både for natur og oss mennesker fremover bli?
Håkon Kryvi, BKAmedlem som snart reiser til Kristiansand for å lære mer om kjernekraft