Når pensjonert jernbaneplanlegger Svein Skartsæterhagen studerer utredningene vi har fått om Nord-Norgebanen, går tanken hen til den danske vismann Piet Heins ord: «Det er utroligt hvad man ikke kan, naar man af ærlig vilje ikke prøver.» Selv tar Svein til orde for en utbygging av banen Tromsø–Narvik, som et første trinn.
Hva er god samfunnsøkonomi?
Nord-Norgebanen blir for dyr og prosjektet er ikke «samfunnsøkonomisk lønnsomt», mener ekspertene i samferdselsetatene. – Og det er sikkert rett slik disse regnestykkene blir laget. Men det gjelder nesten all jernbane utenfor Oslo-området, og det er så mye viktig som ikke teller i denne sammenheng, skriver Svein Skartsæterhagen i Nordnorsk debatt 19. oktober.
Han har lang fartstid i NSB, JBV og Jernbanedirektoratet, og er nå aktiv i Besteforeldrenes klimaaksjon. Mest oppgitt er han over mangelen på visjonær tenking blant utredere og politikere. – Vi må jo bare være glad for at direktoratene og regnearkene ikke fantes den gangen vi bestemte oss for å bygge bl.a. Bergensbanen. Makan til tapsprosjekt!
«Men her gjelder det tydeligvis at man ikke skal tenke verken nytt eller offensivt. Her gjelder det bare å tenke smått.» Fra Skartsæterhagens artikkel i Nordnorsk debatt
Narvik–Tromsø som første trinn?
Ingen sier at jernbanebygging i nord vil være uproblematisk. Selvfølgelig vil det også være svært kostbart. Det visste regjeringa når de ba om en KVU, og at det er spesielt store utfordringer mellom Fauske og Narvik. Derfor burde utredninga konsentrert seg mer om strekninga Narvik–Tromsø, mener Svein Skartsæterhagen. Her er han ikke helt på linje med Besteforeldrenes lokallag i Troms, – som insisterer på at det vi trenger er en dobbeltsporet og moderne høghastighetsbane Trondheim–Bodø/Tromsø, og helst videre til Oslo.
– Hva sier du til dette, Svein?
– La meg først si at jeg selvfølgelig ikke er imot en slik helhetlig «Norgesbane»-løsning. Jeg tror bare vi må begynne i en annen ende – hvis vi skal få realisert noe som helst. Husk at tilstanden for jernbanen også i Sør-Norge er veldig utilfredsstillende mange steder. På Dovrebanen er det fortsatt buss mellom Lillehammer og Dombås, selv om det jobbes intens med å reparere skadene etter ekstremværet Hans. På Rørosbanen er de fleste persontogene innstilt, fordi gods blir prioritert. Og imens skjer det lite og ingenting med Ringeriksbanen (innkorting av Bergensbanen), Grenlandsbanen (forbindelse fra Porsgrunn til Sørlandsbanen) og direkte bane til Arvika som vil kunne gi oss en rask forbindelse til Stockholm. Sistnevnte kan attpåtil privatfinansieres.
– Realiteten er at toneangivende politikere ikke er særlig interessert i fjerntrafikk med jernbane. Det ser vi også på den manglende reaksjon i forbindelse med Norske Togs bestilling av nye fjerntog, som vil gi dårligere nattog-tilbud en det vi har i dag. Og da blir det for meg veldig utopisk å tro at man kan få gjennomslag for 1500 km ny høyhastighetsbane fra Oslo til Tromsø.
– Enhver større utbygging må dessuten bygges i trinn. Selv strekningene fra Oslo til Lillehammer, Porsgrunn og Halden bygges i trinn på 10-30 km, som tas i bruk etter hvert som de er ferdige. Nord-Norgebanen er viktig, men min tanke er at vi må være litt mer pragmatisk og begynne med noe som er enklere: – en første etappe som er økonomisk spiselig for det politiske flertall og som samtidig gir merkbar nytte. Aller helst vil jeg finne et enda mindre trinn enn Narvik–Tromsø; kanskje Narvik–Storsteinnes/Nordkjosbotn? Til sammenlikning vil jeg minne om at Nordlandsbanen til Fauske åpnet fire år før den kom til Bodø.
Du har gode poenger, Svein! Og det er mulig å ha både visjoner og praktiske delmål om hvordan en Nord-Norgebane kan realiseres.