Det er ikke bare større steder som får besøk av BKA i valgkampen. På lørdag hadde Karin Lovise Skjerdal og Bjørghild des Bouvrie tatt turen til Eikelandsosen i Fusa sør for Bergen. Der ble det møte både med velgere og politikere, som også var der med sine stands, i håp om å kapre noen av dem som ennå ikke har bestemt seg.
For Karin var det første gang hun noen gang har stått på stand. Litt nerver på forhånd derfor, men det gikk veldig bra, forteller hun. – Folk er travle, og mange har tydelig allerede bestemt seg angående valget. Men vi var ubeskjedne og klemte vår stand innimellom INP og Høyre, og like foran AP! Det gjorde at folk fra partiene også tok kontakt med oss, – og de var faktisk like hyggelige uansett partitilhørighet.
– Jeg hadde bl.a. en fin samtale med førstekandidaten for KrF, og fikk tipset ham om Bergen Bibliotek sitt bærekraftfokus og samarbeidet vi har med dem. Vi var også innom temaet nøysomhet og hvordan bringe dette inn i lokaldebatten. – Mens en kjent kommunestyrerepresentant fra FrP prøvde seg med argumentet om at «eg hugsar varme vintre heilt frå barndommen, bak uthuset til bestemor mi kunne me plukka kusymre midt på vinteren». Skal man le eller gråte? Tenk at en ledende politiker faktisk får seg til å argumentere så kunnskapsløst!
Den mer durkedrevne Bjørghild bekrefter at stemningen var god. – Både Høyre og INP tilbød å passe på sakene våre da vi hadde et lite ærend. Og lederen for INP var blid som en lerke da han forsto at det var meg han kranglet med i Os- og Fusaposten for noen år siden. Det handlet om vindmøller til havs. Jeg jublet over at regjeringen endelig skulle gjøre alvor av planene. Han jamret over forventet forsøplingen, – og det er jo lett å gjøre når man ikke tar klimakrisa på alvor.
– En av mine kjepphester er ellers Vestlandsbanen, med mulighet for en ny jernbane for høy hastighet sør for Hardangervidda. Her fikk jeg faktisk napp hos Ap-ordføreren i Bjørnafjorden kommune! En ung Frp-aktivist sa også at han mener høyhastighetstog er noe vi bare må ha.
– Selvfølgelig snakket vi også med forbipasserende, og særlig med ungdommer. «Jeg står her ikke for meg selv, men for din fremtid», forklarte jeg en av dem. «Så hensynsfullt!» smilte han tilbake. Men dessverre møtte vi flere over 18 år som ikke skulle ikke stemme, sa de. Det er jo ganske skremmende, synes jeg, og tryglet dem å gå til stemmelokalet likevel. «Og husk stemme på et klimaklokt parti – for din egen fremtid!»
