Ekstremværet Hans og «hundreårsflommen» har trolig gjort skader for minst to milliarder kroner. Det er en brøkdel av skadene Norge påfører verden ved sin oljeeksport, hevder professor emeritus i meteorologi, Sigbjørn Grønås. Med klimarettferdighet skulle vi betalt ut over 60 milliarder i skadeerstatning til fattige land – hvert år.
Hans og storflom
Sigbjørn Grønås
Vårt Land 15. august
Som meteorologiprofessor gir jeg ros til Meteorologisk institutt som varslet ekstremværet Hans så godt. Når nedbøren er kjent, kan NVE estimere flomsituasjonen i de store vassdragene. Evnen til å forutsi lokale ras og lignende har mindre forutsigbarhet.
Det er få land som opplever så lite ekstremvær i klimakrisa som Norge. Vi som med vår olje og gass ligger på topp i verden når det gjelde å fyre opp under krisa, vi er blant dem som slipper lettest unna.
Det er merkelig at de største flommene i Norge ikke har vært i de siste tiårene. For de største flommene kom på 1700-tallet i et kaldere klima. De største var Storofsen på Østlandet i juli 1789 og Storeflaumen på Vestlandet 3. til 11. desember i 1743. Da var det maksimal vannstand i vassdragene og mange skred. Slik ble Storofsen også kalt Skriusommaren, sommeren med skred. Vi har mange minnesmerker som viser hvor høyt vannet sto, for eksempel et merke på Vangskyrkja på Voss fra 1743.
I disse ekstreme hendelsene kom det nye regn samtidig med stor snøsmelting i fjellet. I 1743 kom det tidlig snø i fjellet om høsten, noe som nesten ikke skjer i våre dager. I Hans kom det det maksimalt 100 mm på 24 timer og det var ikke smelting av snø. I de største regnværene om høsten på Vestlandet kommer det over 200 mm regn på 24 timer, men uten snøsmelting de siste gangene.
Vi vil få tilfeller som blir verre enn Hans og høstregnet på Vestlandet. Men storflommer som dem på 1700-tallet får vi trolig ikke uten at maksimalnedbøren følges med snøsmelting. Da må vi for Østlandet få en Hans i mai eller tidlig i juni som også gir stor snøsmelting. På Vestlandet må vi få ekstremt mildvær og mye nedbør om vinteren, vær som også smelter mye snø i fjellet.
Ekstremvær kan måles i hvor store ødeleggelser de medfører. Nyttårsorkanen i 1992 ødela for 2,0 milliarder kroner og flommen over Østlandet i 1995 for 1,8 milliarder. Hans kommer kommer trolig opp i like store summer. Til sammenligning er det estimert at klimaskadene i verden utgjorde 36000 milliarder kroner i 2022.
Jeg mener det er produsentene av fossilt drivstoff som har hovedskylda for klimakrisa. Produksjonen i Norge utgjør cirka to prosent av utslippene. Fattige land vil med tiden saksøke produsentene for ødeleggelsene. Med rettferdighet skulle da Norge betalt 66 milliarder for 2022.
Vi besteforeldre uttaler oss forsiktig. Aftenposten mener skadene går over 4 mrd kr. Det gir ikke mindre grunn til å begynne å beregne prisen på klimakrisa. Egentlig vil Norges bidrag til krisa koste det mange-mange-dobbelte. Det er umulig å anslå beløp i dag, men vi kan regne med at norsk olje og gass bidrar til krisa. Og størrelsen på kostnaden over et ukjent antall hundreår kan sammenliknes med en ukjent, voksende rentekostnad på ubestemt tid som ikke bare påføres oss, men enda verre: den fattigste delen av klodens befolkning.