Det nære samarbeidet med Statoil, og innsatsen for å øke norsk olje- og gassproduksjon viser at universiteter og andre forskningsinstitusjoner ikke har tatt klimakunnskapen og FNs klimapanel på alvor, sier Gunnar Kvåle, professor emeritus ved Senter for internasjonal helse i Bergen. Sammen med Peter M. Haugen, professor i geofysikk, har han dratt i gang en omfattende debatt om norsk «oljesmurt forskning». I følge de etiske retningslinjene for naturvitenskap og teknologi skal forskningen være i overenstemmelse med føre-var-prinsippet og respekt for miljøet. Men hvor blir det av etikken når pengene fra Statoil lokker?
Satsing på fossil framtid
Peter M. Haugan
I en tid da det haster med å sikre en overgang til fornybarsamfunnet satser norske universiteter og Forskningsrådet på en massiv finansiering av petroleumsforskning, sier Haugan. Statoil har i dag samarbeidsavtaler med de fleste universitetene, i tillegg til Forskningsrådet, Norges Handelshøyskole, Bedriftsøkonomisk Institutt og Det Norske Vitenskaps- Akademi. Tilsammen er disse avtalene på rundt 450 millioner kroner over en 5-års periode.
Statoil er dessuten tungt inne i styrene for mange forskingsprogram innen klima-, energi- og petroleumsforsking. Statoil har hatt styrelederfunksjon i forskningsrådsprogram med en samlet finansiering på 500-600 millioner kroner årlig. I 2013 var budsjettene gjennom Forskningsrådet til petroleums-forskningen på rundt 400 millioner kroner.
Petroleums-finansielt kompleks
Gunnar Kvåle
I et innlegg i Dagens Næringsliv 19. nov. ar Kvåle og Haugan særlig opp Vitenskapsakademiet sin rolle, noe som utløste motinnlegg både fra forskere og fra preses og visepreses i Vitenskapsakademiet.
I et nytt innlegg i DN refererer Haugan og Kvåle til president Eisenhower som advarte mot det militær-industrielle kompleks som han mente at var en trussel mot demokratiet. De mener det er grunn til å stille spørsmålet om vi i Norge i dag opplever en tilsvarende trussel fra interessefellesskap og samarbeid mellom private oljeselskap som Statoil og offentlige finansielle interesser og skriver: «Det er på høy tid å reise spørsmål om hvordan man skal forholde seg til det som kan kalles det petroleums-finansielle kompleks i Norge.»
Studenter med underskriftskampanje
Debatten om akademiaavtalen har gått høyt i På Høyden, Universitetet i Bergens egen nettavis, og også i Morgenbladet, der student Ragnhild Freng Dale ble intervjuet om saken. Hun leder en gruppe av flere studentorganisasjoner som nylig lanserte en underskriftskampanje «UiB ut av fossil energi nå».
I Universitas 20. november skriver redaktør Emma Tollersrud: «Vi har lenge stått overfor en ‘brain drain’ til oljebransjen. Det er fortsatt her det kommuniseres at karrieren, pengene og tryggheten ligger, til tross for at verden utenfor roper at vi må tenke nytt – og det fort. Når stadig nye storkontrakter signeres med akademia blir det stadig like vanskelig å finne veien ut av oljealderen.»
Vanskelig og nødvendig debatt
I et større oppslag om saken i bladet Forskerforum 2. desember bekrefter tidligere styremedlem Morten Tønnessen ved Universitetet i Stavanger at det er kontroversielt å diskutere petroleumsforskingen. «Dette er eit av fagmiljøa vi er mest stolte av. Forskinga blir mykje sitert, held høg kvalitet og trekkjer til seg mykje pengar. Eg trur den akademiske og kommersielle suksessen medverkar til at den etiske diskusjonen blir kopla ut.»
Gunnar Kvåle tror debatten vil fortsette. Det er urovekkende at norske forskning- og utdanningsinstitusjoner i så stor grad henger fast i en «business as usual»-tankegang i sin planlegging, sier han. Det er lite framtidsrettet å avsette store ressurser basert på en tanke om at videre fossilbasert vekst kan fortsette enda i mange tiår framover.
Se også debattinnlegg i Bergens Tidende, av student Ragnhild Freng Dale: Oljeeventyr på ville veier. «I disse dager reiser Statoil rundt på samtlige universiteter i Norge for å rekruttere studenter. Med gratis mat, generøse gavekort, store ord og forseggjorte reklamefilmer oppfordres studentene til å bli en del av oljeeventyret for å sikre Statoils økte produksjonstempo og profitt langt inn i fremtiden. Men er de ærlige når de lover oss svart gull og grønne skoger herfra og til evigheten? Eller er det noe i dette regnestykket som ikke går opp?»