Med kirka for klima

  • EMNER:
  • PUBLISERT:
    mandag 17. apr 2023
  • AV:
    Redaksjonen
marsj-ut-fra-os
Professor og klimaaktivist: Sigbjørn Grønås med rød hatt i spissen for Besteforeldrenes klimamarsj fra Os (der han bodde) til Bergen juni 2014. Foto: Bjørghild des Bouvrie

Fører kirkas klimakamp til at flere blir vekket til tro på Gud? Spørsmålet er feil stilt, mener Sigbjørn Grønås. Det er en kristen oppgave å fremme fred og rettferdighet i verden, skriver han i Vårt Land. – Artikkelen er i Kaanans språk, humrer den gamle meteorologiprofessor, men det er jo mange av oss kirkefolk i BKA, så jeg deler gjerne.

KLIMARETTFERDIGHET OG VEKKELSE
Sigbjørn Grønås, professor emeritus meteorologi
og medlem av Besteforeldrenes klimaaksjon

Rettferdiggjørelse og fred med Gud et sentrale begrep i den kristne læren om frelse for den som tror. Men fred og rettferdighet er også nøkkelord i kristen vandel for å sikre menneskets verdi og rammer for godt og meningsfullt liv. Paulus beskriver for eksempel fred og rettferdighet som kjennetegn på Guds rike (Romerne 14, 17).

Å fremme rettferdighet og fred i verden er altså en kristen oppgave. Tradisjonelt blir dette utført ved at kirker forkynner evangeliet i alle land, for alle folk og på alle språk. Vanligvis tenker vi ikke på slik misjon som en politisk handling, men det kan diskuteres. Så kan vi spørre om kristne skal fremme fred og rettferdighet gjennom vanlig politisk virksomhet. Det mener jeg kristne kirker er kalt til. Det viktigste eksemplet på slik virksomhet er hvordan kristne en gang kjempet for å avskaffe slavehandel og slavehold.

David Sviland påstår i en gjestekommentar i Vårt land 27. mars at kirkenes politiske virksomhet ikke gir kristen vekkelse. Spesielt mener han at klimaarbeid i Den norske kirke ikke gagner kristen vekst. Slik politisk virksomhet gir bare noen kirkegjengere litt bedre samvittighet, skriver han. Jeg er dypt uenig.

Selvsagt må kirkene arbeide for fred og rettferdighet selv om dette ikke fører til vekkelse. Det er Gud som gir vekst, og verdens kristne ber kontinuerlig: La riket ditt komme. Som gammel meteorologiprofessor kjemper jeg for å løse klimakrisa og er takknemlig for å gjøre dette sammen med Den norske kirke. Det er ikke «litt bedre samvittighet» som preger det mange med meg gjør, men kamp mot en urettferdighet som er i ferd med å bli den største noensinne. Dagens fattigste og fattige generasjoner som kommer etter oss påføres ufattelige lidelser fra grådige handlinger av verdens rikeste.

Det har i den siste tiden vært to bøker som har oppdatert meningene mine om klimakrisa. Det er Greta Thunbergs Klimaboka, der hun blant annet redigerer artikler av kjente klimaforskere og klimajounalister om vår tids verste krise og hvor lite som blir gjort for å løse den. Hun er den som klarest profeterer om hva rike menneskers handlinger vil føre til. Den andre boka er Johannes’ openberring – Ein samtidsvisjon av Hans Johan Sagrusten. Når jeg holder foredrag om klimakrisa, har jeg fått spørsmål om det står noe om klimakrisa i Åpenbaringen. Da har jeg svart at jeg håper det står noe om den, men at jeg ikke har tilstrekkelig kunnskap til å svare. Jeg har lenge ventet på en bok som den Sagrusten nå har skrevet. Han finner at disippelen Johannes varslet om klimakrisa og anslo hvor store ødeleggelsene vil bli på jorda. Det er ikke Gud som gir straff, lidelsene utløses av menneskers grådighet.

I de siste tider skal gamle som meg ha drømmer. Jeg drømmer om at unge mennesker, som søker sannheten om klimakrisa, skal finne håpet i Guds store gjerninger for oss og hans planer om en ny jord, slik Johannes og Hans Johan beskriver hva som skal skje. Videre drømmer jeg om et sant klimaarbeid for å verne jorda inntil Herren kommer, den oppgaven menneskene har hatt siden Skapelsen. Jeg vil synge nr. 899 i salmeboka hver søndag, den mektige salmen av Eyvind Skeie, «Jeg tror på verdens forvandling, en tid, et sted, en gang».

Jeg foreslår at biskopene våre utarbeider et hyrdebrev om klimakrisa til tusenårsjubileet i 2024 for kristenretten på Moster. Denne retten bidrog til kristningen av Norge – vår viktigste vekkelse – og at slagordet «Med lov skal land bygges» preget politikken. Jeg ønsker meg et nytt slagord: «Med lov skal jorda vernes»

Spre klimavett,
del denne saken!

3 kommentarer

  1. Elisabeth Tveter Briseid | 18.04.2023

    Takk til Sigbjørn Grønås. Det er kristnes soleklare oppgave å verne om jorda og å stå på deres side som rammes av klimaurettferdigheten.

  2. Otto Støver | 19.04.2023

    Dette forteller jo i klartekst at klimasaken har blitt en religion. Da betyr vitenskap og debatt ingenting, og det forklarer jo hvorfor ingen forskere som hevder det er/blir klimakrise aldri tør å møte klima-realistiske forskere til en debatt. Det er synd, for de som tror på klimakrise hevder jo at de har vitenskapen på sin side. Ja hvis det var tilfelle, da er det jo enda mer merkelig at de ikke stiller opp I en debatt. Absolutt alle som vet de vil vinne en debatt stiller mer enn gjerne opp og knuser argumentene til de de er uenige med.

  3. Sigbjørn Grønås | 20.04.2023

    Som Greta Thunberg vil jeg si at det jeg formidler er klimaforskningens resultater uttrykt av FNs klimapanel. Helt siden 1978 har jeg visst om at våre klimautslipp truer planeten. Som kristen ønsker jeg at kirkene skal snakke sant om klimakrisa omtrent slik som Greta Thunberg gjør det. Skal kirkene bli inspirert til å kjempe på denne måten, må de blankpusse sin teologi og få fram at Gud har pålagt menneskene å verne om hans jord, ikke minst for dem som kommer etter oss. Dette har kirkene gjort, det mest kjente skrivet er pavens Laudato si. Her går paven langt i å påpeke at det er de rikes grådighet og mangler ved kapitalismen som ødelegger jorda.

    Jeg prøver å få Den norske kirken til å tale sant om norsk oljepropaganda, som uttrykker at oljevirksomheten vår er en del av løsningen på klimakrisa. Kirken må for eksempel uttrykke at leting etter nye kilder for olje og gass er galskap.

    Denne gangen protesterte jeg på en kommentar i Vårt Land om at klimakamp bare gir god samvittighet for dem som deltar. Jeg fikk ikke plass til forskningsresultater.

Skriv din kommentar her

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Du kan brukke disse HTML tags og attributter: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <s> <strike> <strong>

*