I Bergen følger Besteforeldrene nøye med på det som skjer i bystyret. Foran hvert bystyremøte stiller aktivister fra BKA opp med fane og plakater, gjerne med slagord relatert til saker som er til behandling. Nylig har de levert kritiske og konkrete innspill til framlegget til ny kommuneplan. – For dette er langt fra godt nok, mener de!
Mange har en høne å plukke med bergenspolitikerne. Her er besteforeldrene og en aksjonsgruppe for bedre rusomsorg en tidlig morgen i mars 2024, tett på de folkevalgte på vei inn til bystyremøte. Foto: H Wiik
Karin Lovise Skjerdal er nestleder i lokallaget, og en av dem som pløyer igjennom sakslisten før bystyremøtene. – Man får etter hvert litt teft når det gjelder å plukke ut saker som har relevans. Og så er det jo gøy å oppleve hvordan markeringene våre er blitt stadig bedre mottatt av de folkevalgte. Før var en god del av dem nokså reserverte, nå hilser og smiler de og kommer gjerne med noen vennlige ord om at det er fint at vi holder koken – og bokstavelig talt holder fanen høgt for det aller viktigste: barnas livsvilkår og framtidsutsikter.
Men når det gjelder byrådets nye kommuneplan, har hun ikke mye godt å si. I Byrådplattformen fra okt-23 gikk de inn for å skrote flere av hovedmålsettingene i den vedtatte Grønn Strategi 2022–2030. – Dermed var det utkastet vi nå har fått ikke uventet. Byrådet av Høyre, FrP og Sp tar på miljøområdet flere skritt tilbake. Det har vi påpekt, så tydelig vi kan, og håper i det minste å bidra til at lavere ambisjoner ikke bare sklir gjennom. Vi trenger debatt om disse tingene!
Fra: Besteforeldrenes klimaaksjon
Dato: 26.03.2025
Innspill til byrådets utkast til kommuneplanens samfunnsdel
Vi minner om følgende:
- Bergen Kommune erklærte klimakrise 20. juni 2019.
- I Grønn Strategi 2022 til 2030, heter det på side 12: «Grønn strategi er førende for alt klimarelevant arbeid i Bergen kommune fremover, og fremtidige kommunale planer og strategier må sørge for å fremme målene i Grønn strategi.»
Besteforeldrenes klimaaksjon har følgende kommentarer til byrådets utkast:
- Planen som styrende og forpliktende dokument mangler tydelige føringer mot et lavutslippssamfunn og målene i naturavtalen.
- Hensyn til klima og natur fremstår som underordnet de andre målene. Klima og natur bør prioriteres opp som et av de brede satsingsområdene i planen.
- Uten tydelige styringssignal (mål) står Bergens klima- og miljøpolitikk i fare for å bli en framskriving av status quo, med fortsatt høye utslipp og netto tap av natur.
- Planen mangler konkrete føringer for arealstrategi, og arealnøytralitet som tema er fraværende.
Til sammenligning setter Grønn Strategi 2022 til 2030 mål om at Bergen skal være arealnøytral innen 2030. Regjeringens nasjonale forventninger til kommunal planlegging understreker at «en arealstrategi i samfunnsdelen er viktig for å klargjøre kommunestyrets langsiktige arealpolitikk og hvordan nasjonale og regionale føringer og mål skal følges opp.» - Planen mangler konkrete føringer for byens transportpolitikk.
Handlingsplanen i Grønn Strategi henviser til Miljøløftet og byvekstavtalen: «Ett av målene er nullvekst i biltrafikken» og «Investeringsporteføljen er sammensatt for å bidra til nullvekstmålet». Ifølge Lovdata sine nye planretningslinjer for arealbruk og mobilitet er prinsippet om nullvekst i persontransport for byer med byvekstavtaler lovfestet (paragraf 4.1). - Planen mangler konkrete målsettinger for klimagassutslipp.
I Grønn strategi settes målet om kutt i direkte klimagassutslipp til 85 % fra 2009 til 2030. Bergen er med i EU sitt fellesskap av byer: «Urban Transition Mission», som samarbeider om å finne verktøy for å nå målet om klimanøytralitet innen 2050. Dette forplikter. Utslippsmålene og utslippspolitikken må være i tråd med målene i Parisavtalen, noe annet er brudd mot menneskerettighetene og folkeretten. - Planen bør utdype temaet sirkulærøkonomi.
Kommunen har et særlig ansvar for å legge til rette for at innbyggerne kan ta klimasmarte forbruksvalg i hverdagen. Derfor savner vi en visjon om at Bergen skal bli et reparasjonssamfunn, med insentiver for etablering av håndverks- og klyngemiljøer som tilbyr reparasjons-, gjenbruks-, og delingstjenester. Ikke bare kan en slik politikk minke vårt klimafotavtrykk, – det er også positivt i et beredskapsperspektiv og for arbeidsmarkedet. Dessuten kan slike miljøer bli arenaer for fellesskap og skaperglede!
Utenfor rådhuset en sur og kald 26. mars 2025. Av og til må vi lide for budskapet! Foto: H Wiik