
Nylig ble vi i Besteforeldrenes klimaaksjon tildelt to millioner kroner i statsstøtte, fra departementets store pott som i 2025 er på hele 60 millioner – til fordeling blant miljøorganisasjonene. Vi takker og bukker og tar av oss den røde aksjonshatten. Ordninga viser at norske politikere har forstått hva et levende folkestyre er for noe!
Jeg veit ikke hva det kommer av eller når det begynte. Kanskje var det med Hans Nielsen Hauge og hans skare av framsynte lekmenn, som på ganske grunnleggende vis kom til å forandre og prege det norske samfunnet, og gjøre oss til et av verdens mest grasrotorganiserte folkeferd. Seinere kom Marcus Thrane og arbeiderforeningene, som i 1850 hadde en enestående oppslutning og la grunnlaget for den mektige arbeiderbevegelsen.
Det som er sikkert, et at det norske demokratiet vokste ut av de store folkebevegelsene, og langt på vei er utenkelig uten folkebevegelsene. Det er ikke nok at vi går til valgurnene hvert annet år. Et levende folkestyre forutsetter folkelig deltaking og trøkk nedenfra også mellom valgene: strid, engasjement, debatt, kunnskaper og ideer – om sakene, om forståelsen av sakene og om de verdiene som ofte ligger til grunn.
For et par år siden kom jeg i snakk med en fransk miljøaktivist, som hadde bodd ei stund i Norge, og klaga på at vi er så lite aksjonistiske her til lands. Hvorfor løper vi ikke ut i gatene og kaster egg og tomater, velter biler og setter samfunnet på ende? – Fordi vi er så mye smartere, forklarte jeg ham. I Norge, når vi har et problem, så lager vi en organisasjon! Deretter kommer våre politikere til oss og ber om synspunkter, kritikk og gode forslag. Av og til kan det gå litt hardt for seg også her på berget, det er klart. Men på sitt beste er det norske demokratiet veldig inkluderende. Politikerne er på talefot med sine motstandere og har skjønt at de trenger korrektiv – det er derfor de gir grupper som BKA millioner av kroner. Ikke for å kontrollere oss, men for at vi skal ha materiell mulighet og frihet til å kunne fungere ut fra våre egne forutsetninger. Også om det betyr å gi politikerne et spark bak når det trengs!
Skal man nyte godt av miljødepartementets tilskuddsordning, må en organisasjon ha minst 5000 betalende medlemmer. Det er et strengt krav. Men Besteforeldrenes klimaaksjon klarte å komme over lista for noen år sida, og har all grunn til å være både takknemlige og sjølbevisste. Uten de årlige par millionene, som vi får i tillegg til egen medlemskontingent, ville det ikke være mulig for vår gruppe av eldre – mange over 80 år – å ha den posisjon, den innflytelse og den tilstedeværelse i samfunnsdebatten som vi har. Vi ville vært et fattigere samfunn, på ideer, inspirasjon, kollektiv fornuft og evne til å løse våre felles problemer.
Så takk skal du ha, klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen! Takk, statsminister Jonas Gahr Støre! Takk, alle politikere fra alle partier – som forstår hva et levende, pulserende, stridbart og kreativt demokrati er for noe! Måtte vi klare å ta vare på dette kvalitetsmerket også i framtida, for våre barn og barnebarn og alle som trenger vårt frivillige og folkelige engasjement. Noen ganger til og med vårt opprør og vårt sinne!
Takk til Halfdan, vår kjære grunnlegger. Det var bare så klokt sagt i en tid hvor demokratiet og sivilsamfunnets viktige rolle er til de grader under press.
Takk, Halfdan. Så viktig med dette og særlig nå!
Takk for viktig påminning!