På BKA-landsmøtet i Moss blir havmiljøet et hovedtema. Det synes Henning Røed, leder for Friluftsrådets Oslofjord-prosjekt, er bra. For fjorden vår er alvorlig syk, om det hersker ingen tvil. Torsk og annen fisk sliter som aldri før. – Pasienten har feber, pustebesvær og er kraftig overgjødsla, og trenger vår fulle omtanke og omsorg!
Henning Røed er klar på at det er et stort prosjekt å få pasienten på beina igjen. Forurensingen er massiv, sier han. – I indre fjord renser vi avløpet, men ikke godt nok. Alt for mye gjødsel gjør at dypvannet mange steder er nesten dødt og på kvelningspunktet. Bunnen dekkes av mudder. I ytre fjord renser kommunene bare noen få prosent (6–20 %) av det som havner der etter at vi drar i snora. Alt dette gjør at både torskefisk, blåskjell og en del flyndrearter er i ferd med å forsvinne. Forskning viser at store deler av fjorden har alt for lite oksygen. Fisken vokser knapt nok, og i indre fjord klarer forskerne ikke engang å fange mange nok til at de får tatt prøvene sine.
– Når det er så mye gjødsel i fjorden, forsvinner tang og tare og ålegress, og algen lurv overtar. Lurven dør som oftest på høsten, råtner og forbruker masse oksygen. Det hele er blitt en selvforsterkende negativ utvikling. Før hadde vi torsken som beita ned mye småfisk. Nå beiter småfisken ned de små tangloppene som før beita på lurven!
– Og mangelfull kloakkrensing er hovedproblemet i alt dette …
– Ja, den samla belastning er rett og slet blitt altfor stor. Selv i indre fjord der renseanleggene fjerner 70 % av nitrogenet og 90 % av fosfatet, så er vi blitt for mange folk som forurenser fjorden for mye. Husk at siden 1980 er det blitt 60 % flere innbyggere i Oslo, Asker og Bærum. På 1960-tallet kunne vi se effektene av utslippene fordi de kom ut i overflaten eller med Akerselva du gamle og grå. I dag går avløpet ut på 50 meters dyp utenfor Slemmestad, der du og jeg ikke ser det, men der torsken og andre dyr i havet lider under det. Når det nå også stadig oftere, som følge av global oppvarming, kommer store nedbørsmengder, er avløpssystemet for dårlig og kommunen må la mye av kloakken gå rett ut i bekker og vassdrag. Dessuten forurenser landbruket mye, og gjødsel fra Røros til Østfold/Vestfold og så videre ender i overflatevannet i fjorden fra Glomma og andre elver.
– Og i hvilken ende må man begynne, vil du si, hvis vi skal redde fjordmiljøet?
– Vi må nok begynne i flere ender, tenker jeg. Og absolutt med renseanleggene i både indre og ytre fjord, som må rense mye bedre enn de gjør i dag. «Nettverk for en levende Oslofjord» krever at kommunene må rense opp til 85 % av nitrogenet (EU-kravet er 80) og 95 % av fosfatene. Avløpssystemet må dimensjoneres til å kunne ta unna toppene når ekstremregnet kommer. Og landbruket må selvfølgelig ta sin del av ansvaret. Det er ikke bare husholdningene i byene som skal betale prisen for en rein Oslofjord, og det er også svært viktig at staten viser vilje til å bidra. Særlig bør det gis økonomisk støtte til kommuner som vil samarbeide om større og mer effektive renseanlegg. Vi må ikke som på 1980- tallet komme i en situasjon der vi krangler om regninga og ender opp med å skyve problemene foran oss. Hadde vi handlet slik vi burde den gangen, ville mye sett annerledes ut i dag.
– Hva tenker du at frivillige organisasjoner som Besteforeldrenes klimaaksjon kan bidra med?
– Medlemsorganisasjonene i «Nettverk for en levende Oslofjord» og alle som bryr seg om fjorden, kan spre informasjon om hva som må til for at vi igjen skal kunne få en ren fjord. Jeg kjenner meg trygg på at tida er moden, og er optimist på lang sikt. Om noen år vil vi ha mye bedre renseanlegg rundt fjorden, og da vil også landbruket ha sluttet med overgjødsling av bekker, elver og vassdrag. I mellomtiden vil Oslofjordens innbyggere i dypet trenge den hjelpen de kan få. Vi må sørge for at vi har best mulig kunnskap om hva som er situasjonen for torsk, lyr, rødspette og blåskjell og andre arter. Akkurat nå er det en høring om høyst nødvendig fiskefredning i rundt 40 % av fjorden. Her har vi allerede fått god hjelp fra BKA i Vestfold, men det er fint om også andre støtter fredningsforslaget. Høringsfristen er 22. april, se «Ikke nok for fjorden«.
Henning Røed forteller også at «Nettverk for en levende Oslofjord» har et nært og godt samarbeid med Havforskningsinstituttet, og vil hjelpe forskerne med å følge med på utviklinga både av torskebestanden og andre arter, samt ulike miljøfaktorer. – Vi vil vi engasjere mennesker rundt fjorden i folkeforskning, og kan også bidra til å identifisere tiltak som kan hjelpe både på kort og lengre sikt. Prosjektet har vi kalt kysthjelperne, og vi vil gi opplæring og kursing og heve kunnskapsnivået hos de aktive. Vi ønsker også å tilby årlige konferanser der folkeforskere kan treffe havforskerne og få høre om hvordan fjorden utvikler seg.
Slik skal det ikke være. Skal vi redde Oslofjorden, må algene vekk og tang og tare og blåskjell tilbake. Store utslipp av nitrogen er et hovedproblem. Bilde fra NIVA/Oslofjordens Friluftsråd.
Pingback: Nei til fjord-forurensing - besteforeldre for en ansvarlig klimapolitikkbesteforeldre for en ansvarlig klimapolitikk
Hva er det som gjør at vi blir så puslete og tafatte når det gjelder å sette i gang tiltak for å holde m.a. Oslofjorden rein og frisk?Vi bruker et hav med tid for å snakke om hva som bør gjøres,men vi kommer knapt av flekken.I mellomtiden dør livet i fjorden.
Vi får jo til å bygge lange undersjøiske veitunneler,legge strøm- og gassrørledninger i milevis på havbunnen og hente opp olje og gass fra store havdyp.Ingen problemer. Finansiering er heller ikke noe problem.Vi har jo så mye penger at noen politikere mener at lille Norge kan redde hele Europa som nå har økonomiske problemer.
Men å ta vare på våre fjorder,nei,det blir vanskelig og for dyrt.Hvor lenge skal vi skyve dette nødvendige arbeidet foran oss?Skal vi overlate det til våre etterkommere å rydde opp etter oss?