Det er morsomt og artig, men også en plikt, sier Anne Bergem, som er lokallagsleder på Eidsvoll – når vi spør hvorfor hun har engasjert seg og bruker så mye tid på Besteforeldrenes klimaaksjon. Vi sitter heime hos henne og mannen Torstein i det gamle familiehuset deres, for å snakke om BKA og klimaaktivisme i grunnlovsbygda.
Ordet «besteforeldreaktig» dukker opp når Anne Bergem tenker høgt om det som er BKAs profil og egenart. Hun vil ta navnet på organisasjonen enda mer bokstavelig, sier hun. – Det gjelder å appellere til folks følelser. Vi er besteforeldre som er ekte bekymra for barna, og det gir et møtepunkt for veldig mange. Vi i Besteforeldrenes klimaaksjon, vi blir ikke skumle og farlige for noen. Vi kan være klare og til og med tøffe i synpunktene våre, men på en, ja – besteforeldreaktig og hyggelig måte!
Du kan høre hele praten (23 minutter) med Anne Bergem, over kjøkkenbordet i Eidsvollsveien 122, her:
BKA-laget i Eidsvoll og Hurdal har vært i sving siden 2021/22, og har rukket å bli et velkjent innslag i lokalsamfunnet – som ei gruppe som er engasjert på mange hold, med årlige myrdager, lekebytte i biblioteket, samarbeid med bygdekvinnelag og husflidslag m.m. Og muséet Eidsvoll 1814, ikke å forglemme – det er jo den optimale samarbeidspartner for oss i BKA, sier Anne Bergem.
– Ja, det er jo derfor jeg er her i dag, for å være med på det store samarbeidsarrangementet på Wergelands Hus, med selveste Kristin Halvorsen som gjest. – Men hvis jeg nå spør deg, Anne, hva er det viktigste med Besteforeldrenes klimaaksjon, hva svarer du da?
– Da må jeg bare si at dette er en organisasjon som appellerte til meg med en gang! Det dreier seg om at unga våre og barnebarna skal vokse opp på en klode med et levelig klima, og der vi fortsatt har de fugla og de blomstene og de trærne og alt som skal være her. Det må noen fortelle politikerne våre! Og det på en måte som mange kan identifisere seg med, og det gjør vi i BKA!
– Men så er det også noen som synes det er litt ekskluderende å bruke et sånt begrep som besteforeldre og besteforeldenes. Det er jo ikke alle eldre som har barnebarn …
– Vi møter faktisk den reaksjonen av og til. Og da sier vi bare som det er, at dette handler ikke om egne barnebarn, men om å føle ansvar for kommende generasjoner. Og det kan du jo ha selv om du ikke er biologisk besteforelder, sjølsagt. Og så er det jo et fint ord, da – tenk beste forelder! Nei, det må vi holde fast på!
– Enig i det. Men tilbake til lokallaget her på Eidsvoll, der du har vært leder og primus motor ei god stund nå. Det betyr jo at du ikke bare synes det er viktig, men at det er kjekt og litt festlig! Kan du si noe om det?
– Ja, men jeg er virkelig drevet av plikt og ansvarsfølelse. Og et snev av dårlig samvittighet for det jeg og min generasjon har vært med på, uten alltid å tenke på konsekvensene. Nå vil jeg være med å snu dette! Men det er også helt sant at jeg synes det er ekte morsomt. Vi kommer i kontakt med mange interessante og morsomme folk, ikke minst. Og i Eidsvoll og Hurdal BKA, så har vi også sagt til hverandre at vi skal passe på å prioritere de aktivitetene som vi sjøl synes er artige. Det synes jeg vi får til. Vi synes det er gøy og meningsfylt med bl.a. lekebyttedag – da kommer jo både unger og foreldre, og vi får oss mang en god og viktig prat.
Anne Bergem har en fortid som skolesjef, og det er mange som kjenner henne og hennes engasjement for barn og unge. – Det er jo en link der, selvfølgelig, men nå synes jeg egentlig det er herlig å ta på seg en rød hatt og være så mye friere i min opptreden. Det er nesten så gøy å møte folk på denne måten at jeg holder på å glemme hvor viktig det er også å utvikle vår organisasjon og verve nye medlemmer!
– Veit du, det der tror jeg mange i BKA kjenner seg igjen i, og at det nesten kan virke litt påtrengende å be folk om å bli medlemmer. Men det må vi jo ha, ikke sant?
– Ja, og vi er faktisk veldig påpasselig med å forklare folk hvorfor vi trenger medlemmer, og at det ikke er mulig å fungere i samfunnet for en gruppe som vår, uten stadig påfyll av nytt blod. Sånn er det bare, og skal vi øke vår innflytelse, må vi bli enda flere enn det vi er i dag. Politikerne må få oppleve presset, at vi er mange som krever endringer.
– Nettopp. Og i dag ligger vi på rundt 7000 på landsbasis. Her i Eidsvoll og Hurdal er dere 100 stykker, i to bygder med til sammen rundt 30 000 innbyggere. Det er ikke så verst, men om vi sammenlikner med antallet nordmenn over pensjonsalderen, så bli det jo en veldig liten prosentandel. Hva tror du om BKAs potensiale for å vokse videre?
– Da må jeg først si at det har vært litt vanskeligere enn jeg først trudde å få folk til å melde seg inn. De er medlemmer flere andre steder allerede, de er kanskje redd for å forplikte seg for mye, de synes ikke de veit nok om det vanskelige temaet klima, osv. Likevel trur jeg vi kan bli mange flere, og virkelig bli en sterk pressgruppe. Det er jeg sikker på, og jeg tror at det handler om å være synlige på mange arenaer – og være det på en måte som folk synes er trygt og hyggelig og gjenkjennbart, men allikevel skjønner at vi står for noe som vi brenner for.
– Vi skal selvfølgelig ikke sette oss urealistiske mål. Men hva tror du, Anne, om vi nå tok noen krafttak og bestemte oss for å bli minst 10 000. For meg er det et litt magisk tall, og jeg tenker at da er vi så store at ingen kan se bort fra oss … Hva sier du til det?
– 10 000 – yess! Du Halfdan, det sier vi! Da blir det party!
