I dag var Svanhild Amdal Telnes gjest på ein godt besøkt Bikuben scene, der Besteforeldra i Oslo samarbeider med Det Norske Teatret om ei veke med «Lunsj og lyrikk med klimablikk». I går fekk vi møte japanske poetar som kunne seie mykje om naturen i berre 17 stavingar. Men Svanhild frå Seljord slår dei nesten på målstreken!
Foto: Finn Bjørnar Lund
Svanhild Amdal Telnes ga i fjor ut «Munn mot tømmeret», hennar tredje diktsamling. Ho vart introdusert av Bjørg Eli Rinnan:
Det er så hyggelig å få ønske deg velkommen, Svanhild!
Men trist at det ikke er Ivan Chetwynd som får gjøre det. Han er lyrikeren i BKA, og hadde gledet seg til å møte deg – og forberedt seg på det. Men så ble han syk.
Og så ble det jeg som skal gi en liten presentasjon av deg med noen notater fra Ivan og noen fra meg selv.
Poesi har vært en særinteresse hos deg, Svanhild, siden du gikk på barneskolen.
Før du har fylt 30 har du fullført profesjonsstudiet i psykologi og studert ved Skrivekunstakademiet i Hordaland – og samtidig utgitt tre diktsamlinger.
Du debuterte med boka «Om nettene bruker mor dråpeteljar» i 2018. For denne boka ble du nominert til Tarjei Vesaas’ debutantpris.
I begrunnelsen sto det: «Ei sterk bok å gå inn i og vende tilbake til.»
At det er naturlig for deg å skrive på nynorsk skyldes vel at du er oppvokst i Seljord med dialekt fra Vest-Telemark.
Det sies at på kjøkkenets lysbryter var det et klistremerke hvor det stod: «Slepp nynorsken til!»
I 2021 ble du kåret til en av ti unge nynorsktalenter.
Ivan mener at du kan si nesten alt om forholdet mellom mennesker og natur med bare seks ord, som
veden som græt
Å uttrykke relasjoner med få ord er en stor kunst. Du bruker faktisk færre stavelser i flere av dine dikt enn de japanske vandrepoetene vi hørte om i går!
Så er scenen din Svanhild, med Ivans ord: Vi kan glede oss til noen minutter med små dikt-diamanter!
Foto: Finn Bjørnar Lund