Onsdag 12. februar gikk siste runde i BKAs digitale studiesirkel om klimakunnskap, med rundt 50 deltakere fra hele landet. Temaet denne gangen var som vanlig henta fra «En klimabok du orker å lese», og dreide seg om noe som opptar oss alle – hvorfor det går så seint i arbeidet med å bremse menneskeskapte klimaendringer?!
Kursleder Yngvar Olsen gir en oppsummering av webinar nr. 5:
Det var to av forfatterne til «En klimabok …», Hauk Are Fjeld og Julie Marie Følstad som foreleste for oss. De snakket om de psykologiske mekanismene bak klimaskepsis. Men de kom også inn på hvordan reklamekampanjer fra oljeselskaper hadde bidratt til å så tvil om klimaforskningen.
Påvisningen fra forskerhold av at klimaendringene er menneskeskapte står veldig støtt. Likevel er det mange, bl.a. politikere, som prøver å så tvil om disse konklusjonene. Det kan de gjøre fordi det er nærmest umulig for enkeltpersoner å observere klimaendringene direkte. Været skifter fra dag til dag, og med det temperaturen. Å påvise trender i snittemperatur på jorda krever store datasett som bare er tilgjengelige for forskere. Dessuten er CO2 en usynlig, luktfri gass som man ikke kan sanse. Tap av biomangfold er heller ikke så lett å observere fordi endringene går langsomt. Selv har vi har opplevd et mye fattigere dyreliv enn våre besteforeldre gjorde, men oppfatter det som «normalt». Dette kalles endringsblindhet.
I USA drev oljeselskaper som Exxon Mobil annonsekampanjer for å så tvil om klimaforskernes konklusjoner. Etterhvert fikk det effekt, og folk begynte å bli mer skeptiske til forskernes konklusjoner. I Norge har dette gitt seg uttrykk i foreninger som “Klimarealistene” og “Folkeopprøret mot klimahysteriet”. Likevel er det 3 av 4 nordmenn som mener at klimaendringene er menneskeskapte.
Oljeselskapene har etterhvert skiftet strategi. De har gitt opp å så tvil om fakta eller påstå at menneskeskapte klimaendringer er bløff. I stedet snakkes det om at våre klimatiltak ikke virker, eller at andre land har så store utslipp at våre anstrengelser ikke monner. Det betyr ingenting hva Norge gjør så lenge Kina fortsetter å slippe ut. Vi har fått en tiltaksskepsis som har erstatta den reine klimafornekting, men som gjør samme nytta for dem som ikke ønsker at noe skal skje.
Vi lever i et forbrukersamfunn, og mange prøver å overbevise oss om at vi blir lykkeligere av å øke forbruket. Blant politikere og i næringslivet vil “business as usual” nesten alltid være å foretrekke. Likevel kan store forandringer skje, ofte fort, det vet vi fra historien. Et sosialt vippepunkt kan inntre hvis minst 25 % av befolkningen endrer holdning til en sak. Da kan denne gruppen dra resten med seg. Dette vil igjen føre til radikale endringer i samfunnet. Derfor må vi som jobber med klima stå på for å påvirke folk.
Spørsmålene etter foredraget og gruppearbeidet spente over flere vide temaer og er vanskelig å oppsummere. Det dreide seg bl.a. om elbilbatterier, mobiltelefoner og energieffektivisering. Det ble nevnt at det å få barnebarn var i seg selv motiverende for klimaarbeid, fordi man da begynner å tenke mer på framtida. Mer miljøvennlige transportløsninger, som overgang fra fly til tog, vil være et bra tiltak for klima.
Deltakere i webinar nr. 5., sammen med de to innlederne Hauk Are Fjeld og Julie Marie Følstad. Klipp fra skjerm 12. februar
Dette var det siste webinaret i studiesirkelen, og vi har sendt ut et spørreskjema til deltakerne for å få vite hvordan de likte studiesirkelen. Vi ser fram til å få resultatene fra denne undersøkelsen. Vi arbeider med en løsning som kan gi mulighet for nye, lokale studiesirkler. Dette kan komme i stand ved at lokallag kan få tilgang til foredragene i opptak. Dette arbeidet er ikke ferdig ennå.