Mange har forståelse for klimautfordringene. Men mange er samtidig bekymra for den norske velferden – hvis vi slutter med oljeutvinning? I en kronikk i Dagsavisen søker Anita M. Halvorssen å berolige. Hun bor i New York og er engasjert i miljøet rundt sjømannskirka. Der hadde de nylig et opplysende møte om det norske oljefondet.
Dagsavisen 14.01.2025:
OLJEN OG VELFERDEN VÅR
Av Anita Margrethe Halvorssen
medlem av Besteforeldrenes klimaaksjon
Trenger Oljefondet at Norge fortsetter med leting etter olje og gass? Ifølge en uttalelse av Nicolai Tangen, den 18. november i New York, vil fondet klare seg helt fint uten inntekter fra olje og gass. Jeg tviler på om folk egentlig skjønner det, og hvilke muligheter det gir oss!
Det har vært mye debatt i det siste om Oljefondet (Statens Pensjonsfond Utland – SPU), det norske velferdsystemet og klimaendringer. Selv bor jeg nå i New York og var til stede på et temamøte i Sjømannskirken den 18. november i fjor, der fondssjefen Nicolai Tangen hadde en samtale med Ivar Eilertsen fra styret i kirken. Tangen forklarte hvordan SPU fungerer, at fondet eies av det norske folk og at Finansdepartementet forvalter fondet gjennom Norges Bank Investment Management (NBIM). Tangen la vekt på at NBIM er en langsiktig investor.
Etter samtalen ble det åpnet for spørsmål fra salen. Jeg benyttet anedningen og spurte Tangen hva som ville skje med fondet om det ikke kom noe mere penger inn fra olje- og gassnæringen imorgen. Tangen svarte at 2/3 av inntektene er fra avkastningene fra NBIMs investeringer i utlandet (nesten ni tusen selskaper), 1/3 er fra olje- og gassnæringen. Han sa at fondet ville fortsette og klarer seg helt fint om det ble slutt på inntektene fra olje- og gassproduksjonen.
Mange mennesker tror at hvis vi ikke fortsetter med olje- og gassproduksjon, vil det ha store konsekvenser for velferden. Men det er ikke slik systemet fungerer. Alle inntektene fra olje- og gassindustrien går inn i fondet. Strengt tatt, er det ikke ‘oljepenger’ det er snakk om, men penger fra fondet eller fondspenger som overføres til statsbudsjettet. Etter handlingsregelen skal det ikke overføres mer enn 3 % til statsbudsjettet hvert år. Dermed blir ikke fondskapitalen tappet, og fondet kan fortsette å dekke behovene til dagens og fremtidige generasjoner. Fondet har ingen pensjonsforpliktelser slik andre pensjonsfond har. Men fondet dekker for tiden (over statsbudsjettet) ca. 20 % av statens utgifter.
Norge er blitt en en investorstat. Og fondet er avhengig av et stabilt globalt finansmarked. På temakvelden nevnte Tangen at verden opplever mer ekstremvær som hete og tørke som går utover matvareproduksjonen, som f.eks. kakao. I tillegg sa han at klimarisiko er en finansiell risiko for fondet. Klimaforskningen har klargjort at mesteparten av klimagassene skyldes bruk av fossil brensel. Ved å fortsette med olje- og gassprodusjonen bidrar Norge til klimakrisen. Selvom Norge produserer olje og gass renere enn mange andre land, skjer mesteparten – ti ganger så mye som alle norske utslipp innenlands når den norske oljen og gassen blir solgt og brent i utland. Klimakrisen vil føre til mer ekstremvær og ustabile forhold globalt og kan «øke usikkerheten i finansmarkedene». Det vil påvirke fondet vårt, som igjen vil påvirke velferden.
Min enkle konklusjon: For å beskytte den norske velferden må vi ivareta Oljefondet på best mulig måte. Fondet er avhengig av et velfungerende finansmarked. Klimakrisen kan føre til et ustabilt finansmarked. Derfor bør vi omgående legge en strategi for å fase ut olje- og gassproduksjon og snarest slutte med letingvirksomhet som ikke ligger i nærheten av eksisterende infrastruktur – slik Klimautvalget 2050 konkluderte i sin viktige rapport i 2023.
_________________________________
Anita Margrethe Halvorssen er jurist, forsker og forfatter med embetseksamen fra UiO og en doktorgrad fra Columbia University. Har vært rådgiver i Klima- og miljødepartementet, undervist på to universiteter i Colorado og er direktør i Global Legal Solutions, New York.
Det er vanlig å høre at uten oljeinntekter vil vi miste velferden vår, så godt å få fakta på bordet.
Velferden vår er politisk styrt, og omfordeling av skatteinntekter er viktig å påvirke.
Skremmende og uforståelig at Norge fortsetter å dele ut nye olje-lisenser. Nå må vi gi vår stemme til partier som tar klima- og natur på alvor.
Takk for folkeopplysning !
Takk for eit viktig innlegg. Det får klart fram korfor norsk velferd ikkje er avhengig av olje- og gassproduksjon. Eg vil gjerne legge til litt.
Petroleumsfondet vart oppretta på 1990-talet, for å dempe oljeinntektene sitt press på økonomien. Etter tusenårsskiftet sette regjeringa Stoltenberg II i verk ei omfattande og langsiktig innstramming av dei offentlege utgiftene. Der spela fondet ei rolle. Loven seier at sparinga i fondet skal støtte opp om finansieringa av pensjonsutgiftene. No vart dei samla statlege inntektene av olje og gass overført til ein utanlandsdel av fondet, som fekk namnet Statens pensjonsfond utland. Det er eit finansfond som investerer utelukkande i utlandet, og som aldri har hatt med pensjonar og velferd i Noreg å gjere.
Samtidig vart store statlege velferdsoppgåver overført til kommunane, gjennom reformar som Foretaksreformen og Samhandlingsreformen. Oppgåvene er blitt stadig tyngre for kommunane å bære. Det er ein av grunnane til at velferda forfell og fattigdom spreier seg, samtidig som offentleg rikdom tårnar seg opp i Oljefondet.
Det blir ofte sagt at Oljefondet sikrar at fossilinntektene går til fellesskapen, men det motsette skjer: oljeinntektene blir slusa ut av den norske økonomien. Som Anita Margrethe Halvorssen peikar på, utgjer finansavkastningane no størsteparten av fondet. Den årlege overføringa til statsbudsjettet er ikkje oljepengebruk, men går av desse avkastningane. Overføringane er heller ikkje øyremerkte til velferdsformål. At fossilindustrien får store skattesubsidie og billeg kraft, er også ein del av biletet.
Oljefondet er verdas største statlege investeringsfond, investert i 71 land. Dei største aksjepostane er i globale teknologiselskap som Microsoft, Apple, NVIDIA, Alphabet, Amazon og Meta. Fondet eig også aksjar for over 22 milliardar i fire av verdas største våpenselskap, og har fått sterk kritikk for å bidra til våpen som Israel brukar i Gaza. Verken regjering eller Storting kan instruere fondet, som er eigd av Norges bank.
Eg har vanskeleg for å forstå at vi bør ivareta Oljefondet for å beskytte norsk velferd. Velferd er ikkje det same som rikdom. Den norske velferdsstaten var bygd før Noreg fann olje, og vart finansiert med ei viss omfordeling – at alle var med og betalte ytingar til dei som trengte det, gjennom trygdeavgifter og skatt. Kjenneteiknet på eit velferdssamfunn er vilje til å dele.
Fleire ideelle organisasjonar, også Besteforeldreaksjonen, går derimot inn for at Oljefondet må bidra så det monnar til klimaomstilling i andre land. Det er eit rettferdig krav, som vi må fortsette å stille.
Mine kommentarer til Ingunns Elstads innlegg
Det er riktig det som Ingunn sier at Petroleumsfondet ble opprettet i 1990 «for å dempe oljeinntektene sitt press på økonomien». I 2006 ble det et navneskifte til Statens pensjonsfond utland (fra Statens Petroleumsfond) da lov om Statenspensjonfond trådt i kraft i 2006. Men det ble ikke gjort nevnverdige endringer på investeringsstrategien til SPU.
Statens pensjonsfond består av to deler, Statenspensjonsfond utland – SPU (tidligere, Statens petroleumsfond (Oljefondet) og Statenspensjonsfond Norge (SPN). Sparingen i Statens pensjonsfond (står det i loven) er med på å finansiere folketrygdens pensjonsutgifter. SPU inverstere pengene bare i utlandet (nesten 9,000 selskaper) i 71 land slik Ingunn Elstads sier. De siste årene er avkastningen på investeringene av SPU vokst seg mye større enn inntektene fra olje og gass. Statens pensjonsfond Norge investerer mest i det norske markedet (85%), resten i Norden (15%).
Statens pensjonsfond eies av det norske folk og Finansdepartementet forvalter SPU gjennom Norges Bank Investment Management (NBIM) og SPN gjennom Folketrygdfondet. Både SPU og SPN får sitt mandat godkjent av Stortinget. Stortinget gir også anbefalinger og retningslinjer for fondenes drift. Departementet skal regelmessig evaluere forvaltningen av Statens pensjonsfond utland og Statens pensjonsfond Norge og rapportere om dette til Stortinget (Lov om Statens pensjonsfond § 9).
Etter handlingsregelen skal det ikke overføres mer enn 3 % av SPU til statsbudsjettet hvert år. Dermed blir ikke fondskapitalen tappet, og fondet kan fortsette å dekke behovene til dagens og fremtidige generasjoner. Fondet har ingen pensjonsforpliktelser slik andre pensjonsfond har. Men fondet dekker for tiden (over statsbudsjettet) ca. 20 % av statens utgifter. Det er regjeringen som fastsetter budsjettet med godkjennelse av Stortinget.
For å endre på SPUs investeringsstrategi må mandatet til SPU endres og det krever en Stortingsavgjørelse.