I femti år har man arbeidet med prosjekter for karbonfangst og -lagring, med liten eller nærmest ingen effekt på de skadelige klimautslippene. Det fungerer mest som påskudd for å holde fram med oljevirksomheten, mener Harold Leffertstra. I et avisinnlegg ber han politikerne å søke realistiske løsninger og slutte med ønsketenkning!
Harold Leffertstra er opprinnelig nederlender. Han har utdanning innen skogbruk og fornybar energi, og har arbeidet i Miljødirektoratet. Er aktiv i BKA og har bl.a. laget BKAs faktaark om karbonfangst og -lagring.
Klassekampen 25.01.2025:
Så lenge det er etterspørsel og det er lønnsomt, skal Norge fortsette å produsere olje og gass, sa statsminister Gahr Støre da han for litt siden møtte Sylvi Listhaug til debatt. Her er de to helt enige. Men til forskjell fra FrP-lederen, som ikke trenger å bekymre seg for klima, var han nøye med å si at vi må få kontroll med utslippene. Den skadelige CO2-gassen skal fanges og lagres dypt nede i berggrunnen. På den måten skal vi bl.a. omdanne naturgass til utslippsfritt «blått hydrogen», hevder Støre.
Mange lar seg nok berolige av dette. Det blir ofte framstilt som om vi står like foran det store gjennombruddet for slik CCS-teknologi. Men hva er realiteten? Tallene taler for seg: I dag fanges 0,1 prosent av verdens utslipp med CCS, etter 50 års bruk og utvikling. Ifølge FN og Det internasjonale energibyrået vil det i beste fall gjelde 2,5 % i 2030, og 16 % i 2050. Det meste vil være på utslipp fra industriprosesser og ikke fra bruk av fossile brensler, til f.eks kraft eller blått hydrogen. Det er for dyrt og energikrevende. Fornybar energi og energieffektivisering blir langt billigere.
Et viktig CCS-skryteprosjekt har vært Sleipner-feltet i Nordsjøen, der Equinor i snart 30 år har pumpet CO2 ned under havbunnen. Men nylig kom det fram at tallene herfra har vært vilt overdrevet. De har opplyst at 1 million tonn CO2 er lagret hvert år, men innrømmer nå at reell mengde de senere år har vært bare en tidel, ca. 100 000 tonn! Og dette er vel å merke fra rensing av naturgass før bruk, og ikke den mye vanskeligere prosessen med å fjerne CO2 fra bruk av gassen.
Det mange norske politikere står for, svarer etter vårt syn ikke på globale klimautfordringer, og er ikke basert på fakta, men i stor grad på ønsketenkning. Den farbare vei til en realistisk klimapolitikk ble lagt av Klimautvalget 2050, som i 2023 kom med forslag om at det utarbeides en strategi for sluttfasen av petroleumsvirksomheten. Utredningen ble av regjeringa Støre lagt i en skuff, men bør snarest tas fram igjen. – Det som bør ned i skuffen, er overdreven teknologioptimisme og de urealistiske drømmene om karbonfangst og -lagring!
Harold Leffertstra
medlem av Besteforeldrenes klimaaksjon
Vi må snart 20 år tilbake i tid da daværende statsminister Stoltenberg slo på stortromma og ville få på plass en norsk månelanding på Mongstad.Milliarder av kroner ble sprøytet inn det som skulle bli et renseanlegg for CO2.Det hele ble en gedigen fiasko.
Statsminister Støre vil nå ha en forsinket månelanding i Øygarden.Denne månelandingen heter «Langskip».CO2 skal transporteres og lagres under havbunnen i Nordsjøen,100 km fra land.
Det statsstøttede selskapet Northern Lights,som eies av Equinor,Shell og TotalEnergies,skal ta imot 1.5 millioner tonn CO2 årlig fra norske og utenlandske industribedrifter.
Professor Are Olsen skriver på Forskning.no at i dag vet vi ikke hvor CO2-en vi slipper ut,blir av.Med andre ord har vi mistet oversikten.Når vi slipper ut CO2 ved f.eks.å brenne olje og kull,blir noe værende i luften.Resten tas opp av havet og trær og andre planter på land.Så poenget er:Hvis vi ikke kan gjøre rede for hvor all CO2 blir av,så er det vel fornuftig å slutte med produksjonen som skaper slik klimaforurensende gass?