Onsdag kveld ble første webinar i BKAs studiesirkel om klimakunnskap unnagjort, og kursleder Yngvar Olsen i Kristiansand kunne puste letta ut. – Forventningene var store, så vi som arrangerte følte et visst ansvar. Men med entusiastiske besteforeldreaktivister fra hele landet kom vi vel i havn, og kan se fram til neste kurskveld!
Foredragsholder første kurskvelden, marinbiolog Julie Marie Følstad, og kursleder Yngvar Olsen. Klipp fra webinaret.
Noe av det Yngvar og de andre kristiansanderne var spent på, var om alle som hadde meldt seg på ville klare de tekniske utfordringene med å logge seg på videokonferanseverktøyet Zoom. Mange hadde sikkert ikke prøvd det før? – Vi vet ennå ikke grunnen til at bare halvparten dukket opp på skjermen, men vi antar vel at en god del slet med innlogginga.
– For dem som ble med på første runde av studiesirkelen ble det imidlertid en god opplevelse, tror vi. Julie Marie Følstad, en av de tre forfatterne av boka «En klimabok du orker å lese», holdt først presentasjonen av del 1, den naturvitenskapelige del av boka. Hun viste seg som en dyktig foredragsholder i det vanskelig stoffet som klimavitenskap kan være, og løste det på en glimrende måte, syntes vi. Sterkest inntrykk gjorde det kanskje å høre om hvordan hun ble «omvendt» til klimaforkjemper etter å ha vært på studentutveksling til James Cook University, Townsville i Australia. Her fikk hun oppleve bleking av koraller på det store barriererevet, samt røyken fra de store skogbrannene rundt Sidney i 2019. Opplevelsene gjorde at hun bestemte seg til å arbeide videre med folkeopplysning om klima.
– Etter innledninga ble deltakerne på webinaret delt inn i grupper på fem der vi diskuterte tre spørsmål om klima. Første spørsmål dreide seg om forskjellen på naturlige og menneskeskapte klimaendringer. Hovedpoenget her er at endringene som er menneskeskapte skjer mye raskere enn de naturlige klimaendringene. Livsformene på jorda vil derfor få vansker med å tilpasse seg endringene raskt nok. Men siden de er menneskeskapte har vi fortsatt mulighet til å bremse dem. Andre spørsmål handlet om de mulige vippepunktene som kan inntre i naturen ved fortsatt temperaturstigning. Disse er usynlig inntil de skjer, og vi mangler derfor insentiver til å sette i verk tiltak. Konkretisering, kunnskap og holdninger er stikkord her. Siste spørsmål handlet om hvorfor nordmenn viser lite klimaansvar, kanskje fordi vi ikke opplever klimaendringene som så truende her i nord. Til det kan sies at nordmenn har et stort klimautslipp hvis vi regner per hode. Nordområdene er de som viser den største temperaturstigningen, og vi kan bli hardt rammet av flom, ras og ekstremvær. Den nord-atlantiske sirkulasjonen kan bli svekket, og migrasjon fra mer utsatte områder vil tilta. Mange gode synspunkter og ideer kom fram i oppsummeringen etter gruppearbeidet. Bare synd at vi ikke fikk laget et referat fra diskusjonen i gruppene. Der gikk vi nok glipp av flere gullkorn som kunne vært brakt videre.
– Alt i alt et vellykket webinar som vi arrangørene kom helskinna fra. Vi håper de neste fire onsdagene vil gå like bra! avslutter Yngvar Olsen.
Boka som studiesirkelen er basert på. Julie Marie Følstad i sving oppe i høyre hjørne av skjermen.
Bravo til Yngvar og Agderlaget for vellykket oppstart av studiesirkelen. Hvis det er en trøst, så har vi også opplevd at mange som har meldt seg til konferanse Broen til framtiden, ikke møter opp. De har meldt seg på lenge i forveien, og så dukker det opp hindringer når dagen kommer. Vi har oppfordret påmeldte om å melde seg av dersom de likevel ikke skal komme.