Solceller regnes i Norge som en veldig klimavennlig energikilde, og regjeringa har en målsetning om 8 terawatt-timer solkraft innen 2030. – Men kan denne klimavennligheta være en myte? Hva blir resultatet hvis vi tar med utslipp fra hele produksjonskjeden fra vugge til grav? Og har vi ikke alternativer som er bedre for miljø og klima?
Kronikk Nationen 23. november. Magne Vågsland, energirådgiver og leder for Naturvernforbundet i Trøndelag, og Kjell H. Sivertsen, elektroingeniør og medlem i Besteforeldrenes klimaaksjon.
Norge har i mange år vært i front teknologisk med tanke på produksjon av silisium til solceller, men som på mange andre industriområder med serieproduksjon så slet firmaene med lønnsomheten, og i 2023 måtte de stenge fabrikkene både i Glomfjord, Porsgrunn og Kristiansand.
I dag blir over 96 prosent av verdens solceller produsert i Kina, og i den svært energikrevende produksjonsprosessen brukes i all hovedsak kullkraft. Dette er hovedutfordringen som vi i det følgende skal se nærmere på.
Økonomer ved Handelshøyskolen (NHH/BI), Bøhren, Gjærum og Hasle, har interessert seg for solcellenes klimavennlighet. – Norge ligger tross alt langt mot nord med relativt få soltimer, samtidig som har vi en nettstrøm som er den reneste i Europa.
Med bidrag fra flere fagfolk, blant annet fra Cicero, har de regnet på norsk solcellebruk og laget en forskningsrapport, samt en helt ny lærebok i finans med et eget klimakapittel. Der regner de på hele livsløpet til cellene fra vugge til grav, dvs. utslipp fra produksjonen, transport, drift, demontasje og gjenvinning.
De stiller seg tre spørsmål som omhandler solceller installert på hustak og vegger: Er solceller brukt i Norge klimavennlige, er de samfunnsøkonomisk lønnsomme og er de privatøkonomisk lønnsomme?
Solcellene har altså med seg en stor ballast (en slags ryggsekk) av klimagassutslipp når de monteres i Norge. Økonomene viser at denne ballasten ikke blir oppveid av reduserte klimagassutslipp i Norge i de årene de produserer strøm.
Dette betyr i klartekst at hvis vi kjøper og installerer solceller for å erstatte den strømmen som er i nettet, så vil de globale klimagassutslippene totalt sett øke. Det var vel ikke hensikten?
Når det gjelder spørsmålene relatert til økonomi, konkluderer økonomene med at solceller på tak ikke er samfunnsøkonomisk lønnsomt for Norge. På spørsmålet om privatøkonomisk lønnsomhet, er svaret ja bare i sørlige deler av landet, men er betinget av Enova-støtte, høy strømpris, lav strømstøtte mm.
Resultatene er offentliggjort i både fagtidsskrift og presse (DN), og læreboka ble utgitt nå i høst. Argumentene er ikke imøtegått av andre fagfolk, og det må bety at de er holdbare.
Konklusjonen om solcellers manglende klimavennlighet kan nok klart betegnes som kontroversiell. Derfor har vi kontrollert beregningene, og vi har også funnet alternative måter å regne utslippene på:
I Norge vil cellene produsere et visst antall kilowattimer over levetiden på 30 år, avhengig av hvor i landet vi er. Medregnet cellenes innebygde ballast av klimagass har FNs klimapanel beregnet at strømmen fra solceller har en utslippsfaktor på ca. 45 g CO2/kWh (gram CO₂ pr. kilowattime) over levetiden.
Dette er to til tre ganger den norske nettstrømmens utslippsfaktor på 17 g CO2/kWh. Vår beregning viser at cellenes innebygde klimagassutslipp ikke blir tilbakebetalt dersom vi erstatter norsk nettstrøm med solstrøm. Dette samsvarer med konklusjonene i den omtalte forskningen.
Solcellene kan derimot være klimavennlige strømkilder for mange land sør for Norge, som både har flere soltimer og har en nettstrøm med mye større utslippsfaktor.
Når det gjelder større solkraftanlegg hadde NRK Innlandet nylig en reportasje om Furuseth solkraftanlegg ved RV3 i Østerdalen, og der framkommer det at NVE nå har inne søknader om bygging av slike anlegg tilsvarende hele 38.000 mål skog (1 mål er to eneboligtomter).
Som kjent tar skogen opp store mengder klimagasser, så hugging av skog virker også negativ på klimabudsjettet. Da blir resultatet enda verre.
Det er altså en myte at solceller er klimavennlige i Norge. Med dette som bakteppe er det også grunn til å spørre om ikke Enovas subsidie-millioner heller burde gå til tiltak som gir virkelige klimagevinster,
Enøk, oppgradering og skånsom utvidelse av vannkraft, grunnvarme, solfangere og varmepumper har et energipotensiale på over 50 TWh, og det tilsvarer omtrent en tredel av Norges strømproduksjon.
Enn om vi startet der?
La gå at det ikke er særlig lurt med solcellepanel på våre beddegrader, men det må ikke stoppe andre fornuftige klimatiltak.Det er nevnt enøk,oppgradering av vannkraft,grunnvarme,varmepumper m.m.Så la oss komme i gang med slike tiltak.
Vi må legge vekk symboltiltak og moralsk tvilsomme tiltak som metanhemmere i foret til kyr og andre dyr ,slik EU og Norge gjennom EØS-avtalen legger opp til.Hvilke konsekvenser har dette for dyra,for kvaliteten på melk og kjøtt?
Vi må heller ikke bli søvngjengere. Equinor og Shell har nettopp slått sammen to av sine underselskaper og blir med det en storaktør innen olje og gass på britisk sokkel i Nordsjøen.Selskapene ser for seg store investeringer og utvidelser i leting og drift.
Dette er en utvikling i helt feil retning.
Klimatoppmøtet i Baku var et varsko.Vi må tenke og handle for å være med å snu dette i tide.