Ivan Chetwynd er en lesehest, det skjønner alle som følger med på denne nettsida og leser hans bokomtaler. Det er blitt over seksti av dem, et dusin bare dette året. Mange av dem er så grundige og informative at vi andre føler at vi blir litt klokere av dem, faktisk. – Men hvem er denne ustoppelige bokormen? Og hvor tar han det fra?
– Navnet sier oss at du har en engelskspråklig bakgrunn. Du har bodd lenge i Norge, – men hvor kommer du fra? Og hva har du drevet på med i livet ditt?
– Jeg er født og oppvokst flere steder i England, med Leicester som fast punkt. Jeg var prest i Metodistkirken i 35 år, i Nigeria, på Bornholm og i Ålesund, Trondheim og Oslo. I de siste 20 årene har jeg jobbet med oversettelser og i administrative stillinger i Den norske kirke og også i speiderbevegelsen. Jeg har alltid skrevet mye i forskjellige sammenhenger, også skjønnlitteratur i form av dikt, noveller og barnefortellinger. Ikke noe av dette er utgitt, men nå lager jeg en minneminnepinne til etterkommere og venner med ting jeg har skrevet.
– Du skriver om bøker du liker og synes det er verd å lese. Samtidig forteller bokomtalene dine om en sterk interesse for livssyn og filosofi?
– Jeg leste filosofi og psykologi på universitetet i Sheffield og teologi i Cambridge, så det stemmer nok. Jeg hadde ellers et skjebnesvangert ekstra studieår i Århus, der jeg bl.a. lærte dansk. I løpet av året besøkte jeg Norge, der jeg traff Jorunn som jeg har vært gift med i snart 56 år. Både i oppveksten, utdannelsen og mine livserfaringer har det vært tale om en åpenhet for mangfoldet i menneskenes åndelige liv.
– Mange av oss tenker vel at en som skriver så mye også må lese veldig fort. Samtidig må du lese grundig og analytisk. Dette må jo være ganske krevende?
– Jeg leser egentlig sakte, og legger ofte merke til trykkfeil og lignende. Å skulle skrive en omtale av boken skjerper lesingen og supplerer hukommelsen i ettertid. Krevende? Kanskje, men først og fremst meningsfylt og gøy!
– Hvis jeg spør om tre boktitler som du vil anbefale for lesere med et miljø- og klimaengasjement, – hva sier du da?
– Oi, vanskelig! Kanskje først og fremst Hvordan tenke langsiktig i en kortsiktig verden av Roman Krznaric (Res Publica 2021), som handler om kjernen i miljø- og naturkrisen. For en oversikt over krisen er Greta Thunbergs Klimaboka (Cappelen Damm 2022) den mest omfattende, mens En klimabok du orker å lese (Z-forlag 2023) er kortfattet og overkommelig – og god. Mange bøker belyser forskjellige temaer i krisen. Den vakreste er nok Skogen av Anne Sverdrup-Thygeson (Kagge 2023). Men hva som helst av Anne og av Dag O. Hessen er vel verdt å lese. Det var vel fire bøker, men jeg kunne tilføye flere …
– Den siste omtalen din var av boka «Økotopia», skrevet av BKAs generalsekretær. Den må ha utløst et særlig engasjement, for den var veldig lang! Hva kan vi vente oss fra deg i neste omgang?
– Det var jo spesielt å anmelde en bok skrevet av organisasjonens generalsekretær, til organisasjonens hjemmeside. Boken er jo i seg selv omfangsrik og handler mest om den åndelige og filosofiske side av naturkrisen, det som jeg selv tenker mye på. Som jeg skrev, er den en av flere nye bøker som ser saken i et videre perspektiv – inkl. boken jeg leser nå, som sikkert blir den neste til å bli omtalt, Det umistelige av Thomas Hylland Eriksen (Aschehoug 2024).
– Og hva skal du gjøre i jula – bortsett fra å lese enda flere gode bøker?
– Annet hvert år feirer vi jul sammen med barn og barnebarn i Larvik, men i år blir vi her i byen og feirer hjemme og i Paulus kirke. Det blir sikkert en god bok under juletreet. Så er jeg med å arrangere «Lunsj og Lyrikk med klimablikk» på Det norske teatret, der BKA hvert år gir et lite innblikk inn i hva klima og natur betyr for lyrikk skrevet på norsk eller oversatt til norsk. Det er blitt ganske populære og godt besøkte arrangementer, faktisk. I 2025 blir det 1.–7. februar, så det er bare å begynne å glede seg!
For en ressurs Ivan har vært for BKA gjennom mange år. Det er bare å ta av (den røde) hatten og bøye seg i støvet. Hjertelig takk, Ivan.