Overforbruksuka

Vi nærmer oss «Black Week«, – et av Norges største CO₂-punktutslipp. Hele uka må bort. Handelsstanden må ta ansvar, mener BKA Grenland. Lokallagslederen Marit Nagel Rønningen sier hun ikke kan forstå hva en slik kjøpeorgie har å gjøre i en tid og et samfunn der vi nå snakker om sirkulær økonomi, ombruk og ressurssparing.

Svartelist Black Week!
Opprop fra Besteforeldrenes klimaaksjon i Grenland

Denne handlefesten er et fenomen importert fra USA, forbrukskulturens arnested. Hvorfor følger den norske handelsstanden etter som en lydig hund?

Som forbrukere blir vi lurt.  Butikkene planlegger tilbudene ved å sette opp prisene i forkant.  Tilbudene er selvsagt også lokketilbud for å få mer folk inn i butikken for å selge andre varer.

Hele november og desember er nå blitt til en evig kjøpefest, og black week er en betydelig bidragsyter til et overforbruk som gjør at Norge er et av verdens verste overforbrukssamfunn.

Den årlige «overforbruksdagen», når verdens land har brukt opp klodens fornybare ressurser. har blitt flyttet med 3 måneder på 30 år, og falt i 2024 på 28. juli. Men nordmenns andel er brukt opp allerede 12. april! Det gjør oss til et av verdens desiderte verstingeland.

Analyser viser at den norske kjøpefesten påfører atmosfæren et ekstra utslipp av 1 mill tonn CO₂ årlig.  Dette er det samme som Equinors anlegg på Melkøya slipper ut. Det er det dobbelte av hva sementfabrikken i Brevik slipper ut.   Utslipp som næringsliv og myndigheter betaler milliardbeløp for å bli kvitt. Hvorfor tar ikke handels- og tjenestenæringen, ved Virke, ansvar og stopper denne galskapen?

Miljødirektoratet viser til at forbruket av varer og tjenester i norske husholdninger, privat næringsliv og offentlig sektor sto for et samlet klimagassutslipp på 70 millioner tonn CO2-ekvivalenter i 2020. Samlet sett utgjør det 13 tonn per innbygger.  I klimafotavtrykket inngår utslippene som har skjedd ved produksjon og transport av varer og tjenester vi forbruker, i tillegg til utslippene fra ulike typer aktiviteter, som bilkjøring og oppvarming. Miljødirektoratet viser at i overkant av 60 prosent av disse forbruksbaserte utslippene, også kalt klimafotavtrykket, fant sted i andre land.

Den enkelte butikkeier er sjanseløs når det gjelder å velge om hen vil delta på black week. Det eneste som ville virke er om handelsstanden i felleskap tok ansvar og la ned black week.  Et slik vedtak må i så fall fattes på et høyt nivå i handelsstandens samarbeidsorganer.  Virke og de største kjedene i Norge må ansvarliggjøres overfor bransjens klimaavtrykk.

KJØP MINDRE, LEV MER! – Besteforeldre i Stavanger på anti forbruks klimavandring.

Lett å la seg forføre

– Vi lures til å kjøpe, sier BKAs generalsekretær Andrew Kroglund. – Jeg tenker at også mange besteforeldre ser sitt snitt til å benytte seg av gode tilbud, og på den måten få unna julestria litt tidlig. Det er mye positivt med det. Men det er også god grunn til å være kritiske til markedsføringen vi utsettes for. Rent generelt blir vi som forbrukere hele tiden lurt av såkalte tilbud, og vi lar oss villig vekk forføre!
– Forleden dag leste jeg et interessant innlegg i Adresseavisen. Her skriver økonomen Kornelia Minsaas om fem måter vi blir lurt til å kjøpe over nettet, som jo blir mer og mer vanlig.

• Feeden din på nettet spionerer på deg! Du søker kanskje «barneleke» eller «barnetøy»? Vær da garantert at du deretter vil begynne å få skreddersydd reklame hver gang du er på nettet. Den er verre å stå mot om du er ung, selvsagt, men det er ingen grunn til å tro at ikke også eldre lar seg forføre.
• Hypereffektiv kjøpeprosess og fint design. I dag betaler du transaksjonen din på under minuttet med Vipps. Eller det står kanskje i feeden din: «STORT FØRJULSSALG. 50% avslag i bare to timer»
• Det feires med «knallgode» priser! Det er dager for single, dager for sportsutstyr, dager for at en butikk har solgt en million kopier av noe, eller noe annet verdt å feire, og det gis en kort tid 50 % nedslag på visse varer. Det kan en jo ikke la være å klikke på!
• Kjendiser og influensere grønnvasker produktene. De står fram og bryr seg plutselig om rent hav eller folkehelse – og promoterer samtidig klær som de får betalt for å bruke. Et merkelig sammensurium. Kanskje ikke noe eldre er så utsatt for, men det er greit å være klar over.
• Annonser med tvilsom informasjon om varene. Mange av annonsene vi får via nettet gir inntrykk av at produktet er av bedre kvalitet enn det faktisk er. Men når produktet promoteres over nett, får du ikke sett vaskelappen, og du får ikke kjent på stoffet og sømmene.

Som forbrukere blir vi hele tiden manipulert, mener Andrew Kroglund. – Om det er på kjøpesenteret eller på nett, så må vi hele tiden spørre oss: Trenger vi enda flere ting?