Hva gjør klimaendringene med naturen i nord? Dette var tema for BKA i Troms sitt åpne folkemøte nå 21. november. Lokallaget jobba hardt med annonsering i forkant, og brukte løpesedler, facebook, kinoreklame og avisannonse. Og arbeidet bar frukter – møtet trakk godt med folk, både gamle BKA-travere og mange nye fjes!
Av Inger Pauline Landsem
styremedlem BKA Troms
En musikalsk innledning med nordnorske sanger ved Lina Lura og Eivind Akselvoll satte stemninga i salen. Møtets tematikk ble deretter belyst av høykompetente foredragsholdere fra UIT Norges arktiske universitet, professor i økologi og arktisk/marin biologi, Rolf Anker Ims, og prorektor for forskning ved UIT. Jan-Gunnar Winther, som er tidligere direktør ved Norsk Polarinstitutt.
Problemstillinga er høyaktuell, klimaendringene skjer raskere i arktiske strøk enn i mer tempererte deler av Norge. Om man ser 70 år fram i tid, vil årstemperaturen stige med ca. 4,5 grader. Da vil middeltemperaturen i Tromsø bli som Oslo i dag. Forlokkende kanskje, for noen, men dette kommer sammen med nedbørsøkning, hyppigere ekstremvær og store endringer i flora og fauna. Den nordnorske vinteren vil bli svært mye kortene, innen slutten av århundret vil antall skidager i Tromsø kunne bli redusert fra dagens gjennomsnitt på 113 dager til bare 40 dager!
Et viktig budskap fra foredragsholderne var at naturforvaltning og fremtidig klima må bli hensyntatt i større grad enn tidligere, i politiske og offentlige beslutningsprosesser. Målet om grønn omstilling er viktig, men svært krevende. For eksempel vindkraftutbygging bygger ned natur og forstyrrer viktige økosystemer.
Ims beskrev hvordan temperaturøkninger fører til innvandring av nye plante- og dyrearter som får feste og fortrenger dagens subarktiske natur preget av tundra og fjellbjørkeskog. Med økt temperatur kommer også nye parasitter og skadedyr som naturen her nord ikke er rigget for å handtere. Systematiske klima-økologiske observasjoner er avgjørende for å forstå hva som skjer. Ims leder observasjonssystemet COAT, som avdekker og dokumenterer disse endringene i sanntid, i Finnmark og på Svalbard. Men i høst ble COAT uventet tatt ut av statsbudsjettet, og nå er finansieringen usikker. Dette arbeidet må videreføres og eskaleres for at forskere skal kunne dokumentere, analysere og predikere endringenes mulige konsekvenser.
Mye av det som skjer er ikke merkbart for lekfolk. Men det alle kan se, er de stadig hyppigere utbruddene med bjørkemålere (lauvmakk), som fører til skogdød i store nordnorske regioner. Resultatet er tap av biomangfold, mindre karbonlagring og dårligere beite for rein og vilt. Ims beskrev også hvordan gjentatte milde vintre med vekslende vær fører til isbelagte beiteområder for rein. Han mener det bare er et tidsspørsmål før reinen er utenfor sin klimanisje i Norden, og at bærekraftig reindrift blir stadig vanskeligere.
Foredragene til de to forskerne utfylte hverandre på en utmerket måte og fikk frem hvor mange hensyn som må tas og hvor sammenvevd forvaltning av natur bør være med ivaretakelse av klimatilpasninger, grønne omstillinger og bevaring av artsmangfold. Kort fortalt, det går ikke ann å være en klimaaktivist uten også å ha oppmerksomhet på hvordan naturen rundt oss blir syk av de raske klimatiske endringene som har skjedd og fortsatt pågår.
Foredragsholderne Jan Gunnar Winther (t.v.) og Rolf Anker Ims, sammen med møteleder fra BKA i Troms. Ingunn Elstad.
Statsministeren er på sjarmtur i Finnmark.Han snakker ikke om sårbar natur, men lover store utbygginger når det gjelder elektrisk kraft.Han lover også videre satsinger innen olje og gass i Barentshavet, og ,sjølsagt,kraftige investeringsøkninger i militære installasjoner i Troms og Finnmark.
Han mener at det er viktig å opptettholde bosettingen i Nord-Norge på grunn av Russland.