En ny rapport fra den humanitære organisasjonen Oxfam dokumenterer hvordan de superrike – med sine yachter, privatfly og skitne investeringer, er skyld i mye av klimaendringene. Luksus-utslippene fra «the top 1 %» medfører dødsfall, avlingstap og økonomiske skader for billioner av dollar, og rammer verdens fattige først og fremst.
Rikdommen er hovedproblemet
Av Hans Martin Seip, professor em. i miljøkjemi
Ofte viser vi til statistikk som viser gjennomsnittet av utslipp, for land og per person. Men et slikt gjennomsnittsmenneske finnes ikke. I 2022 fikk vi en stor rapport om global ulikhet, utgitt av World Inequality Lab i Paris. Den viste at verdens 50 % fattigste i virkeligheten har svært lave utslippsnivåer, ca. 1,6 tonn CO2 per person per år. De 10 % rikeste slipper ut 20 ganger så mye, og de 1 % aller rikeste nesten 100 ganger så mye per person.
Den nye rapporten fra Oxfam – Carbon Inequality Kills – viser samme overordnete mønster. Den legger til grunn at dersom det skal være 50 % sannsynlighet for at temperaturen ikke stiger mer enn 1,5 ⁰C (Parisavtalens mål), kan ikke globale utslipp fra og med 2023 overstige 250 gigatonn CO2. Med dagens utslippsnivå vil dette karbonbudsjettet være oppbrukt før 2030.
Noen tall fra Oxfam-rapporten
- Hvis alle slapp ut like mye CO2 som de 10 % av oss med høyest utslipp, ville karbonbudsjettet være oppbrukt på mindre enn halvannet år.
- Hvis alle slapp ut like mye CO2 som de 1 % med høyest utslipp, ville budsjettet være oppbrukt på mindre enn fem måneder.
- Hvis alle slapp ut like mye CO2 som plantenes 50 rikeste personer, ville budsjettet vært oppbrukt på to dager.
- Hvis alle slapp ut det samme som de 50 % med lavest utslipp, ville det ta 40 år å bruke opp karbonbudsjettet.
Elon Musk er nest rikest i verden. Han har (minst) to private jetfly. CO2-utslippet fra disse er omtrent 5500 tonn CO2 per år. For en person med globalt middelutslipp svarer dette til mer enn 800 år. [*]
Skader – fordeling av skyld
Oxfam forsøke å anslå antall dødsfall og skader på avlinger og økonomi som forårsakes av utslippene fra verdens 1 % superrike. Her er usikkerhetene selvfølgelig svært store, og dette burde vært poengtert i rapporten, som nok opererer med alt for eksakte tall. Likevel gir den et bilde av situasjonen:
- CO2-utslippene de superrike hadde i årene 2015–2019 vil medføre 1,5 millioner ekstra dødsfall i løpet av de kommende hundre år, i gjennomsnitt altså 15000 dødsfall per år. Ser vi på utslippene fra de rikeste 10 %, er antallet dødsfall 4,8 millioner i de neste hundre år.
- Tre tiår med CO2-utslipp (1990–2019) fra verdens 1% rikeste har allerede forårsaket avlingstap (mais, hvete og soya) som kunne ha gitt nok kalorier per år for 14,5 millioner mennesker mellom 1990 og 2023. Dette vil stige til 46 millioner mennesker hvert år mellom 2023 og 2050 for utslippene i fire tiår (1990–2030).
Figuren under viser anslag over økonomisk tap og gevinst i perioden 1990–2050 av de superrikestes utslipp. Skaden er beregnet til 52,6 billioner dollar. Det aller meste av dette vil være i lavinntektsland. Gevinsten (5,8 billioner) vil være i land med høy inntekt.
[*] I en helt ny artikkel: Private aviation is making a growing contribution to climate change har forfatterne studert utviklingen i bruken av privatfly i perioden 2019–2023. I 2023 var CO2-utslippet minst 15,6 millioner tonn, 46 % høyere enn i 2019. (Klimaeffekten er nok større enn dette tilsier på grunn av kondensstripene, men hvor mye dette betyr, er usikkert.) Dette er 40 % av norske CO2-utslipp. Nesten halvparten av turene er kortere enn 500 km. Mange av reisene er fornøyelsesturer, andre i forbindelse med kulturelle eller politiske arrangementer. Verdensmesterskapet i fotball i Qatar i 2022 medførte et særlig stort antall reiser med privatfly, men mange reiser også til klimamøter på denne måten.