Rike land må bidra mer

Norge er blant verdens største eksportører av olje og gass – og dermed CO₂-utslipp. Samtidig er vi det landet i verden som slipper billigst fra de negative følgene av global oppvarming, viser en internasjonal rangering. Hans Martin Seip mener dette styrker kravet om økt klimabistand, og gir oss en innføring i den faglige bakgrunnen.

Fattige land særlig utsatt

Det har lenge vært kjent at mange fattige land er svært sårbare ved klimaendringer, og har få ressurser til å redusere skadene. De fleste av dem har hatt minimale utslipp av klimagasser. Rike land, og spesielt land som har tjent enorme formuer på olje og gass, bør føle et ansvar for å kompensere disse fattige nasjonene.

I hovedrapporten fra FNs klimapanel (IPCC) 2022 står det at Afrika er et av områdene som bidrar minst til utslipp av klimagasser. Likevel har viktige utviklingsområder allerede vært utsatt for utbredt tap og skader på grunn av menneskeskapte klimaendringer. Dette omfatter tap av biologisk mangfold, vannmangel, redusert matproduksjon, tap av liv og redusert økonomisk vekst. Human Development Report 2023/2024 skriver at klimaendringer kan resultere i en eksplosjon i ulikheter.

Sårbarhet og beredskap

Et viktig arbeid på dette området er utført av en gruppe kalt Global Adaptation Initiative knyttet til det renommerte University of Notre Dame i Indiana, USA. Indeksen som de kaller ND-GAIN vurderer både sårbarhet (mat, vann, helse, økosystemtjenester, menneskelig habitat og infrastruktur.) og landenes beredskapsevne (økonomisk-, styre- og sosialberedskap). Det benyttes i alt mer enn 40 indikatorer for mer enn 180 land fra 1995 til 2022, i en oversikt som går fra 0 til 100, og der 100 er best.

Norge kommer på topp med en indeks på 74,7 fulgt av Finland og Sveits. I alt har 19 land en indeks større enn 65, alle hører til øvre inntektsgruppe. Det er for det meste land fra Europa og Nord-Amerika, men omfatter også Singapore, Japan, New Zealand og Sør-Korea.  Kina finner vi på 33-plass med verdien 60,1. Tunis er landet i Afrika som kommer høyest opp på 69-plass og en indeks på 53,0.

I nedre ende av rangeringen finner vi land med indeks under 40. Det gjelder de fleste land i Afrika, noen øystater og land med spesielle problemer som Bangladesh og Afghanistan. De aller fleste av disse landene hører til gruppen med lav inntekt.

Noen utvalgte land

I tabellen nedenfor gis rangeringen etter ND-GAIN indeksen og verdien av denne, rangering etter sårbarhet og beredskap, inntektsnivå (fra 1 for høyt til 4 for lavt) og utslipp av klimagasser per person i 2023. Utslippet er i tonn CO₂-ekvivalenter og omfatter alle viktige klimagasser. CO₂-utslipp fra endret bruk av land er ikke med. Det arbeides med å få med disse, men foreløpig er verdiene usikre. Det ville være bedre å vise samlete utslipp la oss si fra 1900, men det er vanskeligere å finne. Det er imidlertid klart at de fleste vestlige industriland har bidratt med en mye større andel enn dagens utslipp viser.

Initiativ for å rette opp urettferdigheter  

Det viktigste er selvfølgelig å redusere utslipp. Men samtidig må rike land bidra til at fattige land blir mer motstandsdyktige mot skader av klimaendringer. Det er grunn til å minne om initiativet fra den tidligere britiske statsministeren Gordon Brown. Han mener at rike land som har tjent grovt på olje og gass må bidra mye mer. Han skrev om dette i The Guardien der Norge ble spesielt nevnt sammen med Saudi-Arabia. Han formulerte også et brev til COP28 med det samme kravet, undertegnet av en rekke nåværende og tidligere statsledere. Se mer om saken her: økt klimafinansiering

I Norge har særlig Kirkens Nødhjelp lenge fremmet et krav om økt klimafinansiering i fattige land. Nylig publiserte også tankesmia Civita et notat der det foreslås å årlig sette av 0,25 % av Oljefondet til dette. De skriver at en må tenke nytt om hvordan Oljefondet best mulig kan være til nytte for fremtidige generasjoner, slik hensikten med fondet er.

Den internasjonale domstolen (ICJ), FNs viktigste dømmende organ, behandler nå spørsmålet om lands juridiske ansvar for klimaskader. Avgjørelsen vil ikke være bindende, men kan få stor betydning for de mer enn 2500 klimarettssaker som er i gang.