Tirsdag 8. oktober inviterte BKA Vesterålen til åpent møte om landbruket og klima. Et tredvetall interesserte fant veien til Sortland vgs på Kleiva (tidl. Kleiva landbruksskole), for å høre bonde John-Erik Bjørlo og skogforvalter Vladimir Matíc snakke om utfordringene vi står foran. Det ble et godt møte, med lovord til BKA for valg av tema!
Av John Cumming (tekst og bilder)
John-Erik Bjørlo driver med melk og kjøtt på Sortland. Han begynte med å nevne noen nasjonale tiltak om blant annet klimasmart landbruk fra 2016, en klimaavtale med regjeringen etter initiativ fra jordbruket i 2019, og landbrukets klimaplan fra 2020. Det dreier seg om dokumentasjon av utslipp, fôring, fossilfri maskinpark, bedre bruk av gjødsel og ny teknologi. Han understreket at landbruksjorda er et av våre viktigste karbonlager.
På sin egen gård har han begynt med lettere maskiner til gjødselspredning, bedre drenering, melketank med varmegjenvinning, naturlig ventilasjon i fjøset, m.m. Han har også planer om biogassanlegg og maskindrift vha lokal metan.
Vesterålen er ikke det verst stilte område mht klimaendringer, men Bjørlo mente vi må være forberedt på både våtere og tørrere år, og mer ekstremvær. På den annen side kan det også ligge muligheter i å utnytte en lengre vekstsesong.
Skogforvalter Vladimir Matíc har ansvar for 10 kommuner i Lofoten og Vesterålen. Han var opptatt av både globale og nasjonale mål: å reversere naturtap, beskytte skog, utnytte nye ressurser, bli bærekraftig og effektiv, tenke langsiktig i forhold til bioøkonomi og verdikjeder – og løse miljø- og klimautfordringer.
Det positive med skogen er at den gir energi og råstoff så vel som karbonlagring. Alt av treet kan benyttes, og Matíc understreket behovet for å bruke også hogstavfallet. I dag hogges trærne ofte for tidlig. Det må tenkes mer langsiktig, mente han: Det er for mye snakk om utslipp og for lite om CO2-lagring. 1m³ trevirke har fjernet hele 1,6 tonn CO₂ fra atmosfæren!
