Lørdag 19. oktober var det åpning av Internasjonal uke i Bergen, et årlig arrangement i regi av FN-sambandet. Storstilt program med mye folk, bred deltaking, mange barn, fargerike kulturinnslag. BKA deltok med stand og appell ved nestleder i lokallaget, Karin Lovise Skjerdal, – som snakket om Norges moralske plikt til å dele vår oljerikdom.
Internasjonal rettferdighet handler om at alle mennesker har rett til et anstendig liv.
Det handler om at de rike landene skal dele med de fattige.
Det handler om å bidra etter evne.
Det handler om raushet.
Det er vår generasjon som er årsak til den økende voldsomheten i klimaendringene som vi ser i dag.
Det er de fattigste landene som har minst skyld i den globale oppvarmingen.
Det er de fattigste som lider mest av klimakatastrofene.
Samtidig er Norge det landet i verden som slipper billigst unna klimaendringene.
Norge er blant de land i verden som har størst klimafotavtrykk per innbygger.
Norsk forbruk per innbygger er blant verdens største.
Norge tjener gigantiske summer på olje og gass, det produktet som bidrar mest til verdens klimagassutslipp.
De fattige landene trenger massiv støtte til å bygge seg opp etter klimaødeleggelsene som allerede skjer i dag.
Skal verden nå klimamålene må befolkningen i fattige land slippe å måtte ty til diesel og kull når de skal varme opp sine hjem, lage sin mat og utvikle sine samfunn.
Norge har en gigantisk oljeformue.
Norge har økonomiske muskler til BÅDE å sørge for en rettferdig grønn omstilling i vårt eget land OG bidra internasjonalt.
Hva skal våre etterkommere med tusenvis av milliarder på bok hvis vi etterlater dem en verden med et naturgrunnlag som gir dem svært vanskelige livsvilkår?
Besteforeldrenes klimaaksjon krever derfor at Norge bidrar mye mer til klimafinansiering i fattige land enn vi gjør i dag.
Dette er livsnødvendig.
Dette er vårt moralske ansvar.
Norge må ikke bli en skammelig karikatur av Onkel Skrue.
Det står ikke på evnen.
Det står på politisk mot og vilje.
Det handler om solidaritet.
Det handler om rettferdighet.
