For svakt om natur

For to år siden var Norge blant pådriverne for FNs store naturavtale. På fredag kom oppfølgeren i form av en stortingsmelding og det regjeringa kaller «handlingsplan for naturmangfold». – Det ble et antiklimaks, og både miljøbevegelse og forskere etterlyser nå sterkere styringsvilje og tydeligere retningslinjer i norsk naturpolitikk.

For lite for sent

Meldingen er et godt stykke arbeid, slik alle norske stortingsmeldinger er det. Det betyr at den er spekket med fakta, tabeller, bilder og grafer, og med oversikt og analyse av utfordringer vi står overfor.
– Men så stopper det, sier generalsekretær i BKA, Andrew Kroglund, som fulgte framlegginga på fredag. – Oppsummert blir det, etter min mening, for mange «arbeide for», «vurdere». osv. Og alt innen 2050. Den grunnleggende analysen er mangelfull, og det blir for mye business-as-usual – gjennomsyret av en nytteorientert holdning til naturen. Den er til for oss og våre behov.
– I tillegg sørget regjeringen for at landbruks- og matminister Geir Pollestad «kvalitetssikret» hele seansen, etter at vikarierende klima- og miljøminister Tore O. Sandvik la frem hovedlinjene. Han forsikret om at det fortsatt er kommunene som skal bestemme hva som skal utbygges eller ikke, men de skal hjelpes med bedre verktøy og kapasitet. Et naturregnskap skal på plass, innen 2026, og det gis ekstra midler for å få til dette.

Andrew Kroglund sier at han til tross for mange fine ord og målsetninger sitter igjen med en følelse av at dette i bunn og grunn bare vil bety en noe saktere nedbygging av norsk natur, ingen reversering. – Det blir i alle fall ikke noe 30 prosent vern på denne måten. Men en spennende tanke som ble presentert, er at Forskningsrådet vil få et eget program på natur og sirkulære løsninger (rett nok «uten at det går på bekostning av velferd»). Og det er selvfølgelig viktig at vi skal fortsette å finansiere naturarbeid internasjonalt og sikre regnskogssatsingen fram til 2035. Her er Norge verdensledende, – sier generalsekretæren, som selv har en bakgrunn fra Regnskogsfondet.

Peanuts til naturtiltak

Dagen før stortingsmeldinga ble lagt fram var statsminister Støre på nrk.no og varslet «en historisk innsats» mot naturtap. Regjeringen setter av 100 friske millioner i det nye statsbudsjettet, fortalte han:

• 30 millioner kroner til restaurering av natur, som for eksempel myr
• 20 millioner til Natursats, et prosjekt der kommuner kan søke om midler til naturtiltak
• 50 millioner til et nytt naturkart som skal vise kommune hvor det er greit og ikke greit å bygge ut

– Men her selges vern for småpenger, sier Carlo Aall, professor i bærekraftig utvikling på Vestlandsforsking. – I dag må ord som historisk innsats omsettes i milliarder, ikke millioner. Alle som så NRK-serien Oppsynsmannen husker møtet med en person som arbeider med myrrestaurering, hvor krevende det er og hvor sakte det går. Med 30 millioner kan vi kanskje greie å plugge igjen 100 kilometer med grøfter – av de i alt 170 000 kilometrene som finnes i Norge.
– Nei Støre, – dette er peanuts! Det er til og med lavere enn bevilgningen for i år, og svært mye lavere enn årlige prosjektmidler kommunene kan søke på som gjelder reduksjon av klimagasser.

Begynn på mandag!

Vigdis Vandvik er professor i økologi i Bergen, og var med under forhandlingene i Montreal som ga oss naturavtalen i desember 2023. Den største skaden er selve omfanget av naturødeleggelsene, sier hun. – Men dette synes ikke regjeringen å ha tatt inn over seg. Særlig påfallende er at de glemmer hverdagsnaturen! Under mål 1 skriver de en del om at vi skal ta mer hensyn til særlig viktig og spesielt verdifull natur. Men det de ikke skriver noe om, noen steder, er konsekvensene av at helt vanlig natur bygges ned og forringes. Naturgodene, det være seg karbonlagring eller flomdemping eller bidrag til folkehelsa, henger jo tett sammen med mengden av natur vi har. Naturens kjøttvekt, om du vil. Det må tas mer hensyn i all arealplanlegging – ikke bare i møte med frimerker av spesielt verdifull natur.
– Meldingen er opptatt av å støtte kommunene, og det er selvfølgelig bra. Men det kommunene først og fremst trenger er bedre verktøy og sterkere ryggdekning til å gi naturen og innbyggernes interesser større vekt når alle mulige utbyggere melder seg på med sine ønsker, med løfter om arbeidsplasser, osv. I det krysspresset kommunene står i da ville det faktisk hjulpet veldig mye med statlige føringer om at nå skal naturen få større plass. Tydelig regelverk og en sterk statsforvalter er ikke statlig overstyring, det er slik vi løser viktige samfunnsoppgaver.
– Regjeringen satser veldig mye på nye utredninger og mer kunnskap. Det er for så vidt bra – men vi vet samtidig mer enn nok til å handle. Å redusere nedbyggingsraten av uforstyrra natur, og begynne restaurering av forringa natur, det kan vi sette i gang med på mandag!