Mangrove for klima

Arne Fjørtoft, kjent NRK-journalist og politiker på 1970-tallet, har i over 40 år jobba med ulike bistandsprosjekter. Hans organisasjon Worldview International Foundation har siden 2012 arbeidet med å gjenreise de ødelagte mangroveskogene i Myanmar, for et bedre liv for dem som lever der – og som et viktig klima- og naturprosjekt.

FAKTA: Mangrover binder opp til fem ganger så mye CO₂ som terrestriske trær. Mangrovene WIF har plantet i Myanmar vil i løpet av 25 år binde mer enn Norges årlige utslipp. Det er unikt tilpassa busker og trær som trives i tidevannssonene til tropiske og subtropiske kystlinjer, og er fødestue for tre firedeler av alle tropiske fiskeslag. Mangrovearter er utrolig mangfoldige, hver tilpassa spesifikke miljøforhold. Deres evne til å vokse i saltvann og brakkvann gjør dem til en viktig komponent i kystøkosystemer.

En ny utvikling

I Myanmar var opp til 80 prosent av mangroveskogene ødelagt, forteller Arne Fjørtoft. Det skyldes dyrking av krepsdyr og annen kortsiktig økonomisk virksomhet, i tillegg til produksjon av papir og trekull. En ond sirkel som bare kan brytes ved å finne alternative inntektsmuligheter for folk i området.
– Gjennom prosjektet vårt mobiliserer vi lokalbefolkninga til å delta, og viser veien til nye og mer bærekraftige inntektsmuligheter, knyttet til fiske, oppdrett og landbruk. Dette er fundamentalt i alt bistandsarbeid. Klarer vi ikke å få folk med oss, er det dødfødt. Samtidig har myndighetene i Myanmar vært effektive med å få på plass det lovverket vi trenger – for bl.a. å sikre at vi ikke enda en gang havner i den onde sirkel.

Miljø og solidaritet

I Myanmar har Fjørtoft og medarbeiderne hans utvikla nye og mer effektive skogdyrkings-metoder. 100 millioner mangrove-trær er allerede plantet, og målet er å nå én milliard innen 2040. Nå står Malaysia for tur, og flere land har meldt sin interesse, bl.a. i Afrika, Sør-Amerika og Karibia.
– Å få tilgang til land er den store utfordringen, i tillegg til finansiering, sier Arne Fjørtoft. – WIF er en liten organisasjon uten store investorer i ryggen. Vi har heller ikke statlig støtte. Vi har valgt å bygge hele virksomheten på karbonkvoter fra det internasjonale bedriftsmarkedet, og har siden starten mottatt over 260 millioner kroner. Halvparten går til klimatiltak, resten til å forbedre leveforhold i landsbyene der vi har våre mangroveparker.
– Jeg vet at BKA, der jeg har vært medlem i mange år, er opptatt av det som kalles klimafinansiering og solidaritet med fattige naboer i vår globale verden. Og dette er etter mitt syn rette måte å gjør det på – i nært samarbeid med dem det angår mest. Vi tar sikte på en ti-dobling av innsatsen de neste ti årene. Vi garanterer samtidig at de som tjente under fattigdomsgrensa da vi begynte, vil oppnå dobbel lønn innen de fem første åra. I Myanmar har vi 300 ansatte på heltid og 3000 sesongarbeidere i planteperioden.

Organisasjonen fornyes

Arne Fjørtoft er blitt 87, og selv om han ikke har tenkt å legge inn årene, er han glad for at nye folk er i ferd med å overta. I år ble WIF reorganisert som en ny stiftelse etablert for å videreføre livsverket hans. Styreleder er Svein Tveitdal, også han BKA-medlem. Han har blant annet med seg tidligere EU-kommisjonær og svensk utenriksminister Margot Wallstrøm som æresmedlem. Han tror stiftelsen kan bli blant de viktigste aktørene i det frivillige internasjonale arbeidet med å redusere klimagasser i atmosfæren og samtidig restaurere natur.
– Kloden har allerede passert målet i Parisavtalen om å begrense oppvarmingen til 1,5 grader. For å begrense videre oppvarming vil reduksjon av klimagassinnholdet i atmosfæren gjennom naturbaserte løsninger bli mer og mer viktig. Næringsliv som ønsker å investere i det frivillige karbonmarkedet vil gjennom WIF få tilgang på kvoter med den høyeste kvaliteten tilgjengelig i dette markedet i dag. (Se også Svein Tveitdals innlegg på WIFs hjemmeside)

Møt Arne Fjørtoft i denne videoen: