BKA-gruppa i Alta arrangerte lørdag 17. august en vandretur i Alta-skogen. Vi hadde invitert med oss Tor Håvard Sund, skogbrukssjef i Finnmark og Nord-Troms, som velvillig stilte opp og delte med oss sine kunnskaper om skogsdrift i Alta – i disse tider med store diskusjoner om skogens rolle og betydning for natur, miljø og klima.
Foto: Nina Østlyngen
I strålende sommervær fikk 26 fremmøtte en flott tur i et spennende terreng, fra E45 i Eiby opp til Nallovarre-hytta, som ligger ved et vann litt oppe i høyden. Hytta er faktisk en av de helt få bygningene som overlevde krigen og brenningen i 1944, men det er en annen historie.
Vi gikk først innom et hogstfelt, der det ble gjennomført flatehogst for noen få år siden, og der det nå er plantet nye, spede furutrær. Sund forklarte hvordan man driver hogst i dag, ved å ikke bare ta de beste trærne og la «skrapskogen» stå igjen, men tvert imot ta alt bortsett fra noen fine trær som får stå og vokse seg gamle.
Han påpekte også hvordan skogen er et karbonlager, at trærne inneholder 50 % karbon, og at dette karbonet lagres i trevirket når man bygger av det, og beholdes der helt til huset eller brua eller hva man nå har bygd, eventuelt brenner opp.
Videre gikk turen opp gjennom variert skog, der et sagbruk nettopp hadde felt store furutrær. Det var ulike meninger om at trærne var felt helt inntil skogsveien, og at det blir liggende igjen store mengder greiner og bar. Men Sund forklarte at det er gunstig når restene etter tømmerdrift kan bidra til å gjødsle skogbunnen for de nye trærne som skal vokse der. På 1960-tallet ble det plantet lerk i denne lia, de har nå vokst seg store og flotte.
Her fortalte Sund også om prosessen med innsamling av lokale kongler. I Alta er de små trærne som plantes ut, sådd med frø fra stedegen skog. Lys og vær- og temperaturforhold i det lokale området virker inn på trærne, og ved å bruke lokale frø får man de beste trærne.
Fra skogsveien gikk vi gjennom et område med litt utydelige stier. Her spredte deltagerne seg litt for å plukke blåbær og einerbær, men alle samlet seg igjen og kom frem til vannet med hytta, der vi kunne tenne bål på en fin bålplass i vannkanten. Det ble kokt masse kaffe!
Nistematen nøt vi ute i solsteiken til hyggelig prat.
Tilbaketuren gikk langs en sti som slynger seg gjennom ekte gammelskog, der furuene har fått leve sitt frie liv til de døde gamle, grå og forvridd. Å se disse eldgamle stammene var rene kunstopplevelsen!
Vellykket tur! Det virket som om alle koste seg og hadde det fint og interessant!
Takk til alle som kom, og tusen takk til Tor Håvard Sund for flott faglig guiding!
Vi fikk et fint forhåndsoppslag i den lokale Altapostens nettavis: Inviterer på tur
Hilsen «firerbanden» i BKA Alta: Knut Ingar, Marit, Nina og Ola
Foto: Ola Sletvold
En hyggelig historie fra Alta.La skogen leve!
Vi som har levd noen år,husker hva som skjedde i Alta i slutten på 1970-åra og i begynnelsen på 1980-års.Stortingets vedtak i 1978 om å demme opp store områder i Alta og Kautekeino for å bygge et kraftverk i det som da var Europas mest jomfruelige og storslagne villmark,ble starten på den største sivile ulydighetsaksjonen i Norge.
«La elva leve!»,ble ropt i demonstrasjons-
tog over hele landet.Og tusenvis av natur-forkjempere kom til Alta for å stoppe utbyggingen.Samisk aksjonsgruppe arrangerte sultestreik utenfor Stortinget.
Vi vet hvordan det gikk.Regjeringen Bruntland sendte 600 politifolk til Alta for å fjerne naturforkjemperne og kampen mot utbygging var over.
I ettertid har det vist seg at prosjektet var et økonomisk og miljømessig feilgrep.Har myndighetene våre lært noe ? Hva med planlagte naturinngrep i Finnmark?
Altaværingen Alfred Nilsen som ledet aksjonen mot utbygging,sa da han besøkte demingen for første og siste gang i 2019: Jeg tenker det samme som jeg har tenkt mange ganger.Hvorfor i all verden skulle de gjøre dette?