Nei takk …

Skal Norge med en halv promille av verdens befolkning bruke en 50-del av verdens CO₂-budsjett, for å legge oss opp et enda fetere oljefond? Det spør Sivlia Kriz om i en kommentar hun skrev etter å ha hørt Politisk kvarter på P2. Nei takk, sa NRK. «Vi finner dessverre ikke plass for bidraget.» Men du kan lese Silvias refuserte innlegg her.

Flere medier har tatt opp Sokkeldirektoratets ressursrapport for 2024, nå sist NRK i politisk kvarter 26. august. I rapporten tegner direktoratet opp tre ulike mulighetsbilder for produksjon av norsk olje og gass fram mot 2050: Ett de kaller «basis», et med lav og et med høy produksjon. 

Diskusjonen i media handler mest om alle pengene Norge kan vinne eller gå glipp av ved høy eller lav produksjon. Som vanlig mangler økonomijournalister sansen for tapssida i slike regnestykker. 

I rapporten promoterer Sokkeldirektoratet forvaltning for å opprettholde høy letevirksomhet og høyest mulig produksjon. Da kan vi tjene et helt «oljefond» til før produksjonen til slutt avtar fordi vi har brukt opp ressursene, påstås det. 

Det krever riktignok en betydelig høyere olje- og gasspris enn det IEA (Det internasjonale energibyrået) finner sannsynlig i sitt scenario for en verden som innretter seg for å holde den globale oppvarmingen under 1,5 ˚C. 

Et poeng som ikke har kommet tydelig fram, og heller ikke ble tatt opp i politisk kvarter, er hvilke konsekvenser de ulike scenariene til sokkeldirektoratet har for klimagassutslippene. Sokkeldirektoratet skriver bare, uten videre underbygging, at «Produksjonsnedgangen i de tre mulighetsbildene er i tråd med en vellykket oppfølging av Parisavtalen». 

Unnskyld, med dette får jeg ikke til å stemme. Forskjellen på de tre mulighetsbildene er en merproduksjon av 2400 millioner Sm3 oljeekvivalenter, oppgir direktoratet. Gass gir utslipp på 2,34 tonn CO₂ pr Sm3, olje 2,74 tonn. Jeg vet ikke nøyaktig fordelingen mellom gass og olje, men hvis vi for enkelthets skyld velger et anslag på 2,5 tonn CO₂ pr Sm3, så vil de 2400 millionene gi 6000 millioner tonn ekstra CO₂ i vår felles atmosfære. 

FNs klimapanel anslår at vi har omtrent 275 000 millioner tonn CO₂ igjen, som menneskeheten kan slippe ut før vi har kastet bort muligheten til å holde oppvarmingen ned mot 1,5˚C. Ska vi bruke en 50-ende del av dette for å legge opp et nytt oljefond? 

I en verden som varmes opp betydelig mer enn 1,5 ˚C, kan et slikt pengefond fort bli ganske verdiløst, dessuten. Å ikke ta med i beregningen, kostnadene ved å bidra til forsterke klimakrisen, kan da umulig være god samfunnsøkonomi?