Militære aktiviteter gir som venta store utslipp av klimagasser, – ifølge beregninger stod de for 5,5 prosent av verdens totale utslipp i 2022. På grunn av dårlig rapportering er imidlertid usikkerheten svært stor, sier Hans Martin Seip, professor emeritus i miljøkjemi. Han har sett nærmere på tallene, og gir oss sin faglige vurdering.
Dårlig datagrunnlag for beregningene
Beregning av klimagassutslippene fra militær aktivitet er en stor utfordring. Dette henger først og fremst sammen med dårlig datagrunnlag. Selv om det er stor variasjon mellom land, er det generelt vanskelig å få tilgang til pålitelige data. Det er også forskjeller i hva som tas med i ulike studier, så det kan være vanskelig å sammenlikne. To rapporter, som er omtalt nedenfor, inkluderer ikke klimavirkningene av direkte konflikter. Det kan kanskje virke kynisk å bekymre seg om klimavirkningene av krigene i Ukraina og Gaza, men dette er gjort i et par studier som også er kort omtalt. Referanser gis på slutten av artikkelen.
Utslipp fra militær aktivitet i NATO og globalt
Disse utslippene er beregnet i to studier publisert i 2022 (Parkinson og Cottrell) og 2023 (Lin og medarbeidere). Rapportene deler «karbon-fotavtrykket» i tre kategorier: «stasjonært», «mobilt» og «forsyningskjeden». (Virkninger av direkte konflikter er ikke med.) Stasjonære utslipp er først og fremst fra driften av militærbaser. Mobile utslipp er fra militære fly, båter og kjøretøy. Summen av disse to omtales som «operasjonelle utslipp». Den siste kategorien omfatter blant annet utslipp fra våpenindustri og andre bedrifter som forsyner det militære, og er klart det største bidraget. Summen av alle tre utslippskategorier omtales som «karbonfotavtrykket». Forholdet mellom utslippsmengdene i disse kategoriene varierer mellom landene. Rapporteringen er stort sett dårlig og utslippene underrapportert. Dette fører selvsagt til betydelig usikkerhet i tallene. På grunn av underrapportering av utslipp, mener forfatterne at anslagene er konservative.
NATO sier offisielt at klimaendringer er en stor utfordring, og at alliansen skal bidra til å redusere problemet. Likevel fortsetter militære utslipp å øke. Betydelige endringer til mer fornybar energi, for eksempel alternativt drivstoff til fly, er enten for dyrt, umulig å lage i store mengder eller har andre negative effekter.
Basert på egne beregninger og på tall fra Parkinson og Cottrell, konkludere Lin og medarbeidere blant annet med at militære aktiviteter:
- Bidrar med omtrent 5,5 % av verdens totale utslipp av klimagasser.
- Fører til at mindre midler går til tiltak for å redusere klimaendringene. De rikeste landene bruker omtrent 30 ganger mer penger på det militære enn på å støtte klimatiltak i verdens mest sårbare land.
- Fører til utvidelse av en allerede lukrativ våpenindustri som eksporterer våpen til svært sårbare land og øker konfliktnivået mange steder. Våpenprodusentene er de eneste vinnerne.
Lin og medarbeidere gjør egne beregninger bare for NATO-landene, ellers benyttes resultater fra Parkinson og Cottrell. NATOs militære utgifter var i 2023 1,26 billioner dollar. Dette medførte direkte utslipp av 226 millioner tonn klimagasser (MtCO2ekv). Dette er omtrent fem ganger Norges utslipp. Nesten 70% av utslippene kommer fra USA. I tillegg kommer større utslipp fra forsyningskjeden. For å komme til «karbonfotavtrykket» multipliseres derfor utslippet fra «operasjonelle utslipp» med en faktor som er satt til 5,8. Det totale utslippet er litt mindre enn det som betegnes «lavt estimat» i Parkinson og Cottrell. Begge rapportene påpeker imidlertid at resultatene er sannsynligvis for lave på grunn av underrapportering av utslipp. Det hevdes også at etter all sannsynlighet vil utslippene øke.
Det er ikke lett å vurdere resultatene fra de to rapportene. De er ikke publisert i tidsskrifter med fagfelle-vurdering. Det står mye fornuftig og mye om militære utgifter og personell. Ved beregning av utslipp er det svært lite håndfaste data å bygge på. Det må derfor gjøres mange antakelser, noen virker nærmest som gjetting. For eksempel benyttes samme faktor (5,8) for overgangen fra «operasjonelle utslipp» til fotavtrykk (Table 6 i Parkinson og Cottrell) i alle regioner. Så vidt jeg skjønner er den hovedsakelig basert på modellberegninger for ett land (UK). Rapportene forsøker ikke å kvantisere usikkerhetene. Hvis jeg skal være dristig og tippe usikkerheten i totale globale utslipp knyttet til militær aktivitet, vil jeg si rundt 40%. Det bør derfor være et stadig press på landene for å komme med bedre data selv om det nok er vanskelig å oppnå.
Utslipp knyttet til krigene i Ukraina og Gaza
Bun og medarbeidere beregner utslipp av klimagasser som følge av de første 18 måneder (2022/2023) med krig i Ukraina til 77MtCO2ekv. Dette er 1,65 ganger Norges utslipp i 2023. Usikkerheten er anslått til 22 %. Her er det ikke sett på at mindre aktivitet i andre sektorer sannsynligvis har redusert utslippene. Fremtidige utslipp ved oppbygging etter krigen er ikke med. Disse kan bli svært store.
For Gaza er det beregnet at utslipp av klimagasser direkte knyttet til krigshandlinger for de første 120 dagene var mellom 0,42 og 0,65 MCO2ekv. Inkluderes utslipp som skyldes aktiviteter knyttet til krig før og etter selve krigen, stiger dette voldsomt til mellom 47,7 og 61,4 MtCO2ekv. Dette er mer enn Norges utslipp i 2023. Her inngår blant annet førkrigsaktiviterer som bygging av den israelske muren og tunneler på Gazastripen. Det klart største bidraget er imidlertid fra (en forhåpentlig) gjenoppbygging av Gaza etter krigen.
En gal verden …
Den voldsomme opprustningen og utsagn som at våpen er veien til fred, gjør det lett å slutte seg til hjertesukket fra David R. Boyd, som var spesialrapportør til FN for miljø og menneskerettigheter i seks år. I et intervju med The Guardian i mai i år sier han at det er noe galt med hjernen vår så vi forstår ikke hvor alvorlig situasjonen er.
Referanser
Parkinson, S. and Cottrell, L., 2022, Estimating the Military’s Global Greenhouse Gas Emissions.SGR-CEOBS_Estimating_Global_MIlitary_GHG_Emissions.pdf
Lin, H.C., Buxton, N., Akkerman, M., Burton, D., de Vries, W. (October 2023), Climate crossfire: how NATO’s 2 % military spending targets contribute to climate breakdown. http://www.tni.org/climatecrossfire
Bun og medarbeidere, Tracking unaccounted greenhouse gas emissions due to the war in Ukraine since 2022. https://doi.org/10.1016/j.scitotenv.2024.169879
Neimark and P. Bigger, 2024, A Multitemporal Snapshot of Greenhouse Gas Emissions from the Israel-Gaza Conflict, Preprint. https://www.researchgate.net/publication/381196035
The Guardian 7 May 2024. UN expert attacks ‘exploitative’ world economy in fight to save planet | Climate crisis | The Guardian
I begynnelsrn på 1990-åra var det håp om at verdens nasjoner skulle samarbeide .Grønn politikk og nedrustning skulle erstatte miljøforurensende produksjon og kald krig.
Norden var et stille og velstående hjørne av verden. Bærekraftig utvikling,diplomati og fredsarbeid var veien videre.
Det ble ikke slik.Vi er langt fra et samfunn i økologisk balanse.Og etter mange kriger,der også de nordiske landene har vært krigsdeltaker , har håpet om en fredelig verden ,tatt kvelden.
I Norden skal det brukes store penger på våpen og militærbaser.Pent kledde kvinner og menn sitter i fancy tv-studioer og prater om at vi må forberede oss på krig.Andre høster applaus når hevder at mer våpen er veien fred.Det snakkes også om å føre krig på en mer miljøvennlig måte.De samme folkene snakker ikke om krigens ødeleggelse av liv og natur.Heller ikke om bruken av utarmet uran og klasevåpen.De har ikke tatt til orde imot bruken av slike våpen.Hva med kjemiske våpen eller atomvåpen?
Vi må tenne håpet for en verden i likevekt og fredelig sameksistens.Det
vi holder på med nå,fører til død og ødeleggelse.Det må stoppes før det er for sent!
Verden brukte i 2023 nesten 2500 milliarder USD på «forsvar». Som legges på bordet uten at det er særlig motstand. I rike land og fattige land, vestlige land og land som Kina og Rusland. De 100 milliarder USD til klimafondet – 4 prosent av militærutgiftene – som skulle gå til å hjelpe de fattige land med klimatiltak – investering i lavutslippsteknologi og tilpassing – har sittet imidlertid langt inne og mangler fortsatt en del gavemidler. Dette forsurer forholdet mellom rike og fattige land på de globale klimaforhandlingene.
Investeringene og drift av disse 3000 milliarder forårssaker 5,5 prosent av verdens klimagassutslipp. Ikke så lite det. Men det er lett å glemme ressursbruk, forurensning og klimagassutslipp i kjølvannet av bruk av disse våpnene. Tenk på opprydding, gjenoppbygging mm i framtiden i Ukraina og Gaza mm. Det vil ta enorme ressurser, også økonomiske som vil gå på bekostning av å bekjempe klima- og naturforringelse.
da har jeg ikke nevnt en gang de menneskelige lidelser og andre oppgaver innen helse, skole osv.
En del interessante opplysninger om krigen i Ukraina finnes i Energi og Klima av februar 2024. Tallene har uten tvil økt med snart et halvt års ekstra krig.
https://www.energiogklima.no/nyhet/eus-groenne-giv/ukraina-odeleggelsene-konsekvensene-fremtidshapet
Hvor mange prosent av militærutgiftene i verden står det globale Nato for? 60,70 eller 75 prosent?Dessuten skal det produseres våpen som aldri før framover. Også her på berget.Uten protester ser det ut til.
Det er igjen snakk om å utplassere atomstridshoder på mellomdistanseraketter i Tyskland ,slik det ble forsøkt gjort i midten av 1980-åra.Heldigvis ble det ikke noe av den gangen.Diplomatiet i øst og vest ble aktivisert etter store folkelige protester.
I dagens Europa er diplomatiet fraværende og fredsbevegelsen ligger på sotteseng.Det er på sin plass.å minne om tidligere amerikanske president og general Eisenhower sine ord:Den eneste måten å vinne den 3.verdenskrig,er å unngå den.