En kvinnebevegelse?

Av alle som blir med i Besteforeldrenes klimaaksjon, er en overveldende majoritet kvinner, rundt 85 prosent! – Gjør det noe? Er kvinner jevnt over mer frimodige og samfunnsengasjerte, med mer respekt for kunnskap enn gamle gubber? Er dette i så fall noe vi bare må leve med, eller? Vi har lufta spørsmålet med noen BKA-folk rundt om …

Foto: Kristian Skjellum Aas / Naturvernforbundet

– Såpass du, 85 % var da solide greier! Torgeir Lømo fra Moss innrømmer at han er litt overraska. At det var flest kvinner hadde han regnet med. Men så mange, da gitt, og hvorfor?
– Demografisk blir det faktisk født flere menn enn kvinner, og andelen tipper først i kvinners favør når vi bikker 70. Men det er vel først over 80 at slår vel dette skikkelig ut, så jeg kan ikke skjønne at det skal bety mye. Vi kan jo fort lande i en smørje av kjønnsroller og fordommer, men skal jeg likevel våge å synse noe og skyte fra hofta, så blir kanskje «omsorgsgenet» stikkordet. I min egen og mine venners familie har jeg merket at det som holder oss sammen mer enn noe annet, er kvinnelinjen: mormor – datter – barnebarn. Kan vår programerklæring med vekt på generasjonsperspektivet appellere mindre til «her-og-nå-menn»? På stand har jeg til nå bare møtt få skeptiske kvinner, – men opptil flere surmaga gubber som ber oss slutte med tullet vårt!

Rudi Kessel fra Oslo er nokmindre overraska, sier han. – Dette har faktisk opptatt meg i lengre tid. Under klimabrøl-markeringen på Eidsvolls plass den gangen, var jeg en av vaktene som skulle passe på at alt forløp greit. Jeg vandret rundt og ga meg til å se på nettopp det, – kjønnsbalansen blant de fremmøtte, som var overveiende ungdom. Det var en liten kalddusj. Guttene utgjorde en beskjeden prosent – kanskje 15-20 – altså i nærheten av BKA. Det er mao. ikke bare i det øvre alderssjiktet denne skjevheten fins, den er tverrgenerasjonell. Generelt er det vel noe med at klima og natur og denslags oppfattes som «myke verdier». Så er det også noe med tidsdimensjonen. I en akutt krisesituasjon er mennene med, – sterke, handlings- og løsningsorienterte. Et slags he-man-syndrom, om du vil. Problemene som ligger litt fram i tid, kommer fort i bakleksa.
– Hva man kan gjøre med det i vår BKA-sammenheng, vet jeg ikke riktig. Medlemsmøter hvor akkurat dette tas opp, er selvfølgelig bra. En bredere bevisstgjøring i BKA-miljøet generelt kan også bidra til en endring. Hva med å bruke en psykolog eller sosiolog til å analysere fenomenet og klekke ut et slags angrepsplan?

Bergen 6. juni 2024. Demonstrasjon utenfor rådhuset

Gro Nylander i Høvik trekker litt mer på skuldrene av det hele. – Akk ja. Men gjelder ikke det de fleste ideelle organisasjoner? Hva med Greenpeace og Natur og Ungdom? Og hvis du ser på et parti som FRP er det vel omvendt, også mange unge menn nå for tida? Mens i SV er det flest kvinner, osv. Kanskje må vi erkjenne at kvinner er mer omsorgsfulle og engasjerte også for etterslekten? Og kan vi gjøre med det? Jeg er rådløs. Det hjelper i hvert fall ikke å mobbe mannfolka. Og siden gamle menn generelt er lite interessert i å sjekke opp gamle damer, så hjelper det vel heller ikke å lokke dem med den slags muligheter i BKA?

Mens Åshild Krabbesund i Arendal først av alt er stolt over å være en del av den store medlemsmassen; kvinner!
– For noen år tilbake ringte vi i Agder til medlemmene våre og spurte om ulike ting. På min liste sto mannen min, og jeg startet med å ringe ham for å ha en å øve meg på. Et av spørsmålene var «hvorfor er du medlem i BKA»? Han svarte at han var medlem fordi konen var der. Det var jo hyggelig for meg og BKA! De fleste svarte at de var med fordi de syntes det var viktig å støtte klimaarbeidet og barnas fremtid, og de aller fleste ønsket å være passive medlemmer.
– Jeg tror det er bra hvis det også er menn som står på stand under Arendalsuka. Jeg har stått mye der, og omtrent alltid med bare damer. Det som er viktigst, tror jeg, er at vi alle sammen konsentrerer oss om å få med menn, unge og gamle. Vi damer snakker kanskje mest med andre damer, og vi bryr oss nok mer om klima/barn/fremtid og de «små syslene» vi kan gjøre. Menn jeg har pratet med på stand har ofte store ord og niholder på olje og arbeidsplasser som argument for å ikke støtte BKA, men heldigvis er ikke alle slik. De bare blir lagt merke til.
– Men også – vil vi ha engasjerte menn og kvinner, eller vil vi bare ha medlemmer?

Melbu i Vesterålen 1. mai 2024.

Også Marit Nagel Rønningen i Skien synes det er interessant at kvinneovervekta er så stor som den er.
– Hva kan det skyldes?
– Hva med det at kvinner lever lenger enn menn, og det rett og slett er flere kvinner i vår aldersgruppe?
– Hvordan er det med tilsvarende i andre miljøorganisasjoner? Er det sånn at miljøsaken i større grad engasjerer kvinner?
– Hadde vi nådd flere menn om vi hadde mer fokus på tekniske løsninger og mer «harde» verdier …? (Jeg liker det ikke, men tror dessverre vår generasjon er relativt konservative i forhold til holdninger og kjønnsrollemønster)
– Bare noen tanker fra meg på en mandags morgen i juli!

Aksjon for nattoget, Bø i Telemark 12. april 2024.

Kisten Limstrand i Bodø er nordnorsk kontant når vi spør henne: – Jeg tenker at mange menn i vår alder har lagt inn årene og blitt sofagriser. De sitter for mye foran TV – og ser på sport, særlig fotball. Det virker som de mener å ha utspilt sin rolle som samfunnsansvarlige mennesker!

Gunnar Kartveit på Radøy synes 85 % er en overraskende stor ubalanse.
– Men er det ikkje slik i mange organisasjonar som vil gjera verda betre, at kvinnene er i fleirtal? Men kanskje ikkje SÅ stort fleirtal …?
– Kan det ha noko å seia kva saker BKA profilerer seg på? Eg tenkjer på konsekvensane av klimaendringar.  Appellerer dei meir til kvinner enn menn?
– Eg kan for lite om den type marknadsføring og sosiologi til å seia kva saker som triggar menn.
– Men både i styret og elles må vi heile tida prøve å halda tråden: Kva er BKA og kvifor? Me merkar kor lett det er å fordjupa seg i detaljar og synsing.
– Det var ikkje mykje svar, dette, men du set i gang nokre tankar, og takk for det!

Også når vi kommer til Inge Eidsvåg på Lillehammer, synes han at det er vanskelige spørsmål. Han har ikke noe godt svar på hvorfor det er slik, sier han. Men det er jo ikke bra, og han har et forslag å komme med:
– Jeg foreslår at styret skriver en kort tekst om dette til alle medlemmer, der de oppfordrer alle kvinner i organisasjonen til å verve minst ett mannlig medlem hver. De som verver flest, får som premie tre bøker som er relevante for temaet. En av dem er Lysistrata, selvfølgelig!

Ivrige BKA-ere på klimavandring i Oslo: Inge Sørbye og Liv Flåten under valgkampen 2021.