Hver fredag kjører sorte biler sakte opp Slottsbakken. I baksetet bak sotede ruter sitter regjeringsmedlemmene, en i hver bil, på veg til statsråd og møte med Kongen. Med på veien får de hver uke også et lite møte med noen borgere, eldre enn dem selv, – som sier tydelig fra om at de har ansvaret for å sikre kloden og barnas fremtid!
For hver fredag formiddag, mellom klokka 10.30 og 11, står en gruppe medlemmer fra Besteforeldrenes klimaaksjon nedenfor slottstrappa, få meter fra bilene. Med bannere, plakatvester og røde hatter møter de statsminister og statsråder med ropet: «LA OLJA LIGGE!»
– Vi kan ikke se dem, men de ser oss gjennom de svarte rutene i regjeringsbilene, sier Anders Minken, som er med i aksjonsgruppa. – Hvem andre har direkte tilgang til noen sekunders meningsutveksling og påvirkning av landets utøvende myndighet? Levert av noen som kunne vært deres egne besteforeldre. (Oppmøtet behøver ikke være stort, men kan godt vokse. En fast kjerne på 4-5 medlemmer sørger for kontinuitet.)
– Kort tid? Ja, men repetert om att og om att. Vi tror det gjør noe med dem. – Og det gjør noe med oss selv å stille opp på denne måten. Etter at alle i regjeringen har passert, er det ikke uvanlig at vi beholder plakatvester og hatter på – og avslutter med en klimavandring ned Karl Johan!
Hvorfor er det bare en statsråd i hver limousin?Har de ikke hørt om kompiskjøring?Hvorfor sotede vinduer?Liker de ikke å bli sett?Stadig vekk hører vi om statsråder som må gå.Hvor går de?De går jo aldri til og fra Slottet!
En ide for andre lokallag i BKA? Stille opp i forkant av kommunestyremøte, med et banner som minner om sak(-er) som er kommunens ansvar i hht bærekraftsmålene?
Veldig bra aksjonsform! Bravo!!!
Hei!
Som tilreisende tok jeg i vår del på denne markeringen. Hyggelige og flotte folk, disse 3, og de samme Tordenskiolds soldater som også stiller på liknende markering hver onsdag utenfor Miljødepartementet. Men fra hele det store Oslo-laget; hvorfor bare disse 3?
Eigil, Ålesund
Takk for at dere står på det! Det betyr mye for alle!
Hilsen
María M.Brekke