BKAs generalsekretær Andrew Kroglund har vært på naturseminar på Deichmanske bibliotek i Bjørvika. Der hadde organisasjonene Sabima og WWF trommet sammen fagfolk for å dra oss gjennom stoda i norsk natur. Der traff han også journalist Marit Beate Kasin og fikk en samtale om hennes kritikerroste bok: Naturparadokset
«Naturen klarer seg. Den vil bestå. Det handler om å redde oss selv.» Marit Beate Kasin.
Se også Ivan Chetwynd: «en fremragende bok – og smertefull»
Andrew: Gratulerer så mye med gode omtaler og mye virak rundt boka di, med den talende undertittelen «Om naturen vi mister og hvordan vi kan få den tilbake». Du tar utgangspunkt i nordmenns hyttedrømmer, og viser oss hvordan det bidrar til at naturen rundt oss forsvinner.
Marit: Takk! Ja, respons har vært overveldende, og absolutt ikke noe jeg tok for gitt. Jeg skrev min første bok i 2018, «Vinterdans – 1000 kilometer. 14 hunder. Én kvinne». Den fikk én anmeldelse. Nå har responsen vært helt annerledes. Jeg har truffet noe i tidsånden.
Andrew: Ja, den forrige boka handlet om hundekjøring og Finnmarksløpet. Mye naturtematikk og lyrikk. Men denne gangen begynte vel det hele med et journalistisk oppdrag i lokalavisa du jobbet i oppe i Valdres?
Marit: Det stemmer. Jeg fikk med meg redaktøren min på dette, og det betydde å være ganske så kritisk til mange av bygdenes egne innbyggere og abonnenter, som selv delvis tjener på økt hyttebygging. Men vi følte det var betimelig å gå inn og stille kritiske spørsmål om hvordan vi bruker naturen i kommunene våre. Jeg hadde lyst til å skrive om naturkrisa. Hytter ble den naturlige inngangen ettersom det er der vi taper mye natur. Hyttebygging står for fjerdedelen av alt arealtap i Norge.
Andrew: Wow, det er et formidabelt tall. Jeg skjønner at det vekker oppsikt. Det er jo vanskelig å kunne tenke seg til på egen hånd. Og jeg antar at det da blir svært synlig i terrenget i de mest utbyggingsivrige kommunene?
Marit: Absolutt. I Valdres-regionen er arealtapet større enn mange andre steder. På papiret er bare 1,8 prosent av landet nedbygd. Det er jo ikke mye. Men vi kan snu dette på hodet; vi har bare 11 prosent ren villmarksnatur igjen. Tapet av inngrepsfri natur går nå mye raskere enn før. En hytte her og en der er ikke avgjørende. Men Norsk institutt for naturforskning (NINA) viser oss at når vi bygger en 100 kvadratmeter hytte (som jo er ganske vanlig i dag), må vi gange det opp med 15. Det er nemlig arealet som i praksis båndlegges. Det kommer vei, vann og avløp, avfallshåndtering, etc. Når du har ca en halv million hytter i Norge så sier det seg selv at arealene blir store. Og mange hundretusen nye hytter ligger på tegnebrettet.
Andrew: Når du presenterer det på denne måten får jo leseren noe å tenke på. Og mange av oss har vært på steder som Beitostølen. Der har jo hytteutbyggingen gått over alle støvleskaft. Men hvor har du din kjærlighet til naturen fra?
Marit: Jeg ble dratt med ut og lå i pulk fra tidlig av med mine foreldre. Det var aldri spørsmål om tur eller ikke, det var naturen som kallet. Og det er der ute jeg føler meg sterk og fri. Derfor har jeg drevet med langdistanse hundespann, og har vært ute til alle tider og alle årstider. Gjennom Femundsmarka og på Finnmarksvidda blir jeg mer bevisst min kjærlighet til naturen. I tillegg ser jeg da lettere den fragmenteringen som finner sted, selv i villmarka, av veier og hytter. Og i «Naturparadokset» ligger det journalistiske håndverket i bånn. Men jeg har også villet få med meg det lyriske, der jeg beskriver turer over Hardangervidda, møtet mitt med ulvejegere i Finnskogen, og tur over Sørøya i Finnmark. Historiefortelling og gravejournalistikk.
Andrew: Ja, innen slutten av oktober får vi altså en naturmelding, lover regjeringa. Den skal vise veien fremover. Er du optimist?
Marit: Tja. Hva foregår på bakrommet, hva kommer ut i andre enden? Klima- og miljø/naturorganisasjonene har høye forventninger, men det hele vi jo knas ned. 30 prosent vern og naturrestaurering innen 2030 høres urealistisk ut. Og jeg merker at jeg er utålmodig. Det tok 6 år før vi fikk en melding om hvordan Norge skulle følge opp forrige avtale. Dette er lange prosesser som går sakte, mens det brenner. Men nå er det et stemningsskifte blant vanlige folk; det vil tvinge fram mer politisk mot og vilje.
Andrew: Men vi vil alle ha mer av alt, hele tiden?
Marit: Jeg tror at nedvekst er elefanten i rommet. Den debatten må tas; evig vekst er nå et premiss som ligger i bånn for alt vi gjør. Vi trenger et paradigmeskifte. Jeg vil si at før vi restaurer natur må vi også få en mentalitetsrestaurering. Vi skal redde naturen, sier vi. Men det handler ikke om det. Den klarer seg. Den vil bestå. Det handler om å redde oss selv.
Venter på å bli utbygd – eller verna? Urørt fjellskog og myr opp mot tregrensa på Norefjell. Foto: Harold Leffertstra