Det kristne perspektivet er at naturen skal vernes. Gleden og takknemligheten over skaperverket er en drivkraft til handling, skriver teolog og BKA-medlem Kjell Arne Norum. «Det er ikke pekefingeren som motiverer sterkest. Moralprekener kjennes som sur nedbør. I Bibelen er glede en grunntone. Gleden framstår som Guds program.«
Kjell Arne Norum er pensjonert prest. Han har skrevet boka «Gud og miljøet. Hva sier Bibelen?» (Verbum forlag, 2019). Artikkelen er første gang utgitt i Religion og livssyn 1/2022, tidsskrift for Religionslærerforeningen i Norge. Se også intervju med Norum for BKA: Om å dyrke håpet
– Hvorfor engasjere seg i miljøkrisen?
Det er sikkert ikke så mange som tenker på miljøvern når noen nevner Bibelen. Ordet miljøvern finnes da heller ikke der, naturlig nok, og det står heller ikke noe om kildesortering eller oljeleting i Barentshavet. Det står likevel mye som er relevant for saken. Derfor ser vi et voksende engasjement i naturvern i kirker over hele verden.
Nå er det veldig mye oppmerksomhet rundt klimaendringene. Det er god grunn til å minne om at miljøkrisen også omfatter forurensning, overforbruk av ressurser og trusler mot dyrevern og artsmangfold. Vi mennesker har rett og slett rotet det skikkelig til. Teknologien vår har gjort det mulig. Og dessverre: Som så ofte ellers når det er krise, går det verst ut over de fattige.
Det er en teolog som skriver dette. I denne artikkelen vil jeg belyse temaet fra en kristen synsvinkel. Da er det naturlig at Bibelen får en bred plass. Det er de kristnes grunnbok. Jeg lanserer ikke noen original eller spektakulær økoteologi. Mange ganger er det de enkle temaene og fortellingene fra «barnelærdommen» som viser hva den kristne troen har å si om vern av naturen.
Beretningene om skapelsen
Vi behøver ikke å lete lenge før vi finner aktuelt stoff. Vi finner det allerede i Bibelens første vers: «I begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden.» Det har vi jo lært fra vi var små, at det er ikke pent å ødelegge noe som en annen har laget. Du vil like det dårlig hvis noen river i stykker tegningen din eller tramper på broderiet. Hvor mye mer skal vi ikke da stelle fint med Guds skaperverk! I grunnen kunne jeg ha sluttet her, og så kunne vi ha gått hjem og vært miljøvernere alle sammen.
Men det står mer på det samme bibelbladet. Vi får en begrunnelse for menneskets særlige verdi. «Gud sa: ´La oss lage mennesker i vårt bilde, så de ligner oss!` … Og Gud skapte mennesket i sitt bilde, i Guds bilde skapte han det, som mann og kvinne skapte han dem.»1 Her framgår det at mennesket har en særegen plass i skaperverket. Det er noe ved oss som ligner Gud! Vi står overfor ham og kan ha kontakt med ham. Han kan tale til oss, og vi kan lytte til ham. Den i sin tid så kjente predikanten Aage Samuelsen skal ha sagt det på sin særegne måte: «Jeg har aldri hørt en ape si halleluja!» – Gud har også gitt oss et ansvar. Det er det resten av denne artikkelen handler om.
Oppdraget
Straks fikk menneskene et oppdrag. «Gud velsignet dem og sa til dem: `Vær fruktbare og bli mange, fyll jorden og legg den under dere! Dere skal råde over fiskene i havet og over fuglene under himmelen og over alle dyr som det kryr av på jorden.»2 Men hva betyr nå dette? Her er det mange som blir urolige. For jeg skal si at vi har lagt jorden under oss! Ofte oppførte vi oss som om vi kunne gjøre som vi ville. Vi utnyttet jorden uten hensyn. Vi har hersket – i betydningen skaltet og valtet med skaperverket, slik det passet oss. Men dette kan umulig være meningen med de bibelordene jeg nettopp har gjengitt. Vi skulle jo ligne Gud. Da kan det ikke være meningen at vi skal bryte ned det han har bygget opp. Det er bare ulogisk. Vi får lov til å utforske, bruke og høste av jorden, men vi har ikke noe fribrev til å misbruke, skade og utarme den.
Og ganske riktig – vi er fortsatt på Bibelens første blad – det kommer snart et oppdrag til. «Så tok Herren Gud mennesket og satte det i Edens hage til å dyrke og passe den.»3 Kan det sies tydeligere? Gud skapte mennesket og ga det straks ansvar for å ta vare på sine omgivelser.
Her må jeg fortelle hva ordet miljø betyr. Det betyr omgivelser. Det som er rundt oss. Jeg har sagt at ordet miljøvern ikke finnes i Bibelen, men her er vi sannelig tett på. I vår tid vet vi at det vi gjør, har konsekvenser for jord og luft og vann over hele jorden. Hele jorden er vår hage nå. Vårt miljø! Bibelens første blad forteller oss at det å ta vare på skaperverket er et grunnleggende oppdrag som vi har fått fra Skaperen selv.
Hva sier Bibelen om naturen?
Det står veldig mye om naturen i Bibelen. Naturen er vakker. «Se på liljene på marken», sa Jesus. «Selv ikke Salomo i all sin prakt var kledd som en av dem.»4 Naturen er mangfoldig, og den gir oss det vi trenger for å leve. Les gjerne den vakre poesien i Salme 104, der det står om fjellgrevlinger, villesler, fugler, det store sjødyret Leviatan, sypresser, sedertrær – og om oss mennesker. Det handler ikke bare om overlevelse, men om glede. Vi fornemmer at Gud selv gleder seg over sitt skaperverk.
Vi skal ikke tro at vi er de eneste skapningene som teller her i verden. Som liten var jeg fascinert av dyrene i Afrika, av metemarken og av mauren. Hvem sier at alt er til bare for vår skyld? Iallfall ikke Bibelen. I Jobs bok finner vi kraftfull poesi som lar oss forstå at dyrene har sin egen verdi og sitt selvstendige liv. «Hvem slapp villeselet fri og løste det fra alle bånd? Jeg ga det et hjem i ødemarken, en bolig i det salte landet. Det ler av byens larm, hører ingen driver som skjenner. Det søker beite i fjellene, leter opp hver grønn flekk.» Her står det om den fyrige stridhesten, den dumme strutsen og den majestetiske ørnen «som holder til bak klipper, bak festninger av kvasse tinder»5.
Skaperverket vitner om Gud. Foreldre ser på barnets tegning. Hva sier den om barnet mitt? Hva forteller skaperverket om Gud? «Himmelen kunngjør Guds ære, hvelvingen forteller hva hans hender har gjort.»6 «Herre, hvor mange dine gjerninger er! Og alle har du gjort med visdom, jorden er full av det du bærer fram.»7 Mange vil si at de i naturen opplever et gjenskinn av Guds hellighet. Den svenske biskopen Martin Lønnebo bærer fram et kristent perspektiv når han sier: «Jorden er uten beskyttelse når det ikke lenger finnes en duft av hellighet over jorden. Da forvandles den til råvare.»8 Hva har alt dette med miljøvern å gjøre? Jeg mener at glede over skaperverket og takknemlighet til Skaperen gir en dyp motivasjon til å ta vare på naturen.
Jesus og naturen
Aller først i Johannesevangeliet møter vi noe forbløffende: «I begynnelsen var Ordet. Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud. … Ordet ble menneske og tok bolig iblant oss.»9 «Ordet» er et navn på Jesus. Her står det altså med rene ord at Gud kom til oss som et menneske i kjøtt og blod. Han bøyde seg ned til oss og gikk inn i vår verden. Han knyttet seg til sitt skaperverk på en måte som ingen hadde tenkt seg.
Videre ser vi at Jesus brukte bilder fra naturen i sin forkynnelse. Han snakket om liljer, rever, hvetekorn og himmelens skyer. Han brukte elementer fra naturen i de sakramentene han innstiftet – vann i dåpen og frukt av korn og druer i nattverden. Og han sto kroppslig opp av graven. Disiplene trodde det var en ånd de så, men Jesus sa: «Ta på meg og se!» Da de enda ikke kunne tro det de så, ba han om noe å spise, og så spiste han et stykke stekt fisk mens de så på.10 En ånd spiser ikke stekt fisk. Poenget er: Heller ikke Det nye testamente skyver skaperverket til side, som om det var annenrangs. Det er ikke bare ånd som teller. Naturen er ikke mindreverdig. Skaperverket får faktisk sin plass innenfor selve frelsesbudskapet.
Dype toner og lange linjer
Evangelisten Johannes går dypt inn i Jesu rolle når han skriver: «Alt er blitt til ved ham, og uten ham er ikke noe blitt til.»11 Apostelen Paulus følger opp med mer av det samme: «Alt er skapt ved ham og til ham. Han er før alt, og i ham blir alt holdt sammen.»12 Det de forteller oss, er at Jesus var med ved skapelsen. Alt bærer hans merke. Fra evangeliene kjenner vi Jesu kjærlighet gjennom beretningene om hans liv og hans død. Johannes og Paulus forteller at den samme kjærligheten var til stede allerede da verden ble skapt. Snøkrystallen på ullvotten og den milde sommervinden er også en hilsen fra Jesus Kristus.
Men alt er ikke idyll – så langt ifra. Paulus skriver om det også. «Det skapte ble underlagt forgjengeligheten, ikke frivillig, men fordi han (Gud) ville det slik. Likevel var det håp, for også det skapte skal bli frigjort fra slaveriet under forgjengeligheten og få den frihet som Guds barn skal eie i herligheten. Vi vet at helt til denne dag sukker og stønner alt det skapte samstemt, som i fødselsrier.»13
Her leser jeg en medfølelse med alt levende. Det er en smerte i naturen. Døden er en virkelighet for alt som lever. Men så leser jeg også at naturen skal bli frelst. Den skal bli frigjort fra forgjengeligheten. Døden skal ikke lenger herske over den. Når en soldat i Frelsesarméen dør, sies det at han eller hun er forfremmet til herligheten. Apostelen forsikrer oss om at også naturen en dag skal få «den frihet som Guds barn skal eie i herligheten». Det er Jesu død på korset som har denne breddevirkningen. «Ved ham ville Gud forsone alt med seg selv, det som er på jorden og det som er i himmelen, da han skapte fred ved hans blod på korset.»14 Det er snakk om en grunnleggende fred i hele skaperverket, i alt som er til. Enda ser vi ikke dette. Men vi har det som et løfte, slik som vi leser det i Bibelens siste bok: «Og jeg så en ny himmel og en ny jord. … Han som sitter på tronen, sa: Se, jeg gjør alle ting nye.»15
For å konkludere: Når vi samler alt det som Bibelen sier om naturen, finner vi et fulltonende JA til Guds skaperverk.
Vårt ansvar
Bibelen har en del enkle bud og anvisninger som er som skreddersydd til miljøkrisen. La oss se på noen av dem.
– «Jorden og det som fyller den, hører Herren til, verden og de som bor der, er hans.»16 Jorden er ikke vår, den er Guds! Vi har fått lov til å bruke jorden, men vi har ikke fått lov til å bruke den opp. Vi er forvaltere. Av forvaltere ventes det at de tar vare på det de har fått ansvar for, og at de bruker det på en måte som er til utvikling og gavn. Gjennom alle tider har det vært slik at en bonde gjerne ville overlate gården til neste generasjon i litt bedre stand enn den var da han selv fikk den. Vi må si med sorg at vi ikke klarer å overgi kloden vår i bedre stand til våre etterkommere.
– «Alt dere vil at andre skal gjøre mot dere, skal også dere gjøre mot dem.»17 Mye av forurensningen i vannet og lufta kjenner ingen landegrenser. Vi liker ikke at naboen tømmer sitt søppel i vår hage. Vi går heller ikke inn med trillebåra og tømmer avfall hos naboen. Det skulle ha tatt seg ut! Det skjer allikevel. Et eksempel: Det ligger an til at i 2050 vil det være like mye plast i havet som det er fisk, regnet etter vekt. Vi har vår andel i dette. Når det gjelder klimagasser er det de fattige landene som slipper ut minst pr. innbygger. Samtidig er det de som har minst evne til å bøte på skadene, og det er de som vil lide mest under klimaendringene. Det er veldig urettferdig. Vi kan ikke godta at noen skal betale en kjemperegning for det som andre – vi andre – har ansvar for.
– «Du skal ikke slå i hjel.»18 Det lyder dramatisk. Men vi vet at forurensning dreper. Luft og drikkevann skitnes til. Stadig nye kjemikalier introduseres i industrien. Utslipp eller dårlig lagring av miljøgifter forurenser jordbunnen. Hvert år dør 840 000 mennesker av diaré på grunn av forurenset vann og dårlige sanitærforhold og hygiene.19 Barn og kvinner er mest utsatt. Minst sju millioner mennesker dør for tidlig hvert år av luftforurensning.20 Samtidig slår klimaforskere over hele verden alarm. Temperaturen stiger. Hvis vi ikke tar alvorlige grep, vil det føre til dramatiske og uopprettelige skader for menneskenes liv og virke.
– «Du skal ikke stjele.»21 Når vi bruker opp ressurser for å øke vår velstand, stjeler vi fra de fattige. Vi stjeler fra fellesskapets kasse. Vi stjeler fra den rikdommen som er gitt oss til rettferdig fordeling. Vi stjeler også fra våre etterkommere. Hva vil de si om oss, barnebarna, når de blir pensjonister? Hva vil de si om oss i kommende slekter og hundreår? Det er mange ressurser som ikke er fornybare. Av de som er fornybare, bruker vi i Norge så mye at hvis alle land hadde hatt et tilsvarende forbruk, hadde vi trengt rundt tre jordkloder.22
Rett og rettferdighet
Miljøvern handler ikke bare om å ta vare på naturen. Det handler også i stor grad om å verne de fattige og stille seg på deres side. De har minst fra før, og det er de som rammes hardest av miljøkrisen. Profetene i Det gamle testamentet var ramsalte i sin kritikk av de mektige som undertrykket de svake og sårbare i samfunnet. Sviende aktuelle er ordene om sauene som selv lever under gode kår, men som ødelegger for de andre i flokken. Jeg kan ikke la være å tenke på Norges og de andre rike landenes store klimautslipp når jeg leser dette: «Er det ikke nok at dere får gå på det beste beitet, om dere ikke også skal tråkke ned resten av beitemarkene? Er det ikke nok at dere får drikke det klare vannet, om dere ikke skal grumse til resten med føttene også?»23
Jesus bar profetenes budskap videre. Han møtte mennesker og satte dem fri fra ulike former for nød og død og ulykke, både åndelig og kroppslig. Han ga oss i oppdrag å støtte og hjelpe den forkomne, den ressurssvake, den syke, den fattige. Da må vi også se etter hva som holder alle disse nede.
Gode gjerninger til beste for andre må ikke gjøre oss blinde for grunnleggende urett. Det blir som å pudre en kreftsvulst. Som predikant ønsker jeg å følge en svært tydelig oppfordring fra Salomos ordspråk, men den gjelder alldeles ikke bare for predikanter: «Lukk opp din munn for den som ikke selv kan tale, før saken for dem som nær bukker under. … La hjelpeløse og fattige få sin rett.»24
Vi for vår del har allerede oppnådd velstand. Underveis har vi sluppet løs enorme mengder med drivhusgasser. Nå kan vi ikke bare si til fattige land at de ikke må gjøre som oss, for det tåler ikke jorden – og ferdig med det! Vi har oppnådd en del av vår rikdom gjennom rovdrift og forurensning, og vi må finne utveier sammen med dem som vil lide mest under dette. De må også få muligheten til å løfte seg opp. Verdens u-land har rett til å regne med vår sterke støtte.
Klimaendringer
Med tanke på at klimaendringene vil ramme mange av de mest sårbare i verdenssamfunnet, vil jeg gi noen eksempler på hva endringene vil bety i praksis, dersom vi lar utslippene fortsette og temperaturen øker.
Forskerne venter den største temperaturøkningen i de nordligste områdene, og dernest over store, folkerike områder i Afrika og Asia, der det er varmt fra før. Nettopp for disse siste områdene kommer forskernes sterkeste varskorop. Endringene vil gi voldsomme hetebølger, sterkere enn mange tåler. Det vil gi store tap av liv og ødelagte avlinger. Og det vil bli varig. Havet vil stige. Det stiger allerede, fortere enn før. Stigningen vil trolig vare i hundrevis av år, selv om vi kutter alle utslipp fra nå. Land med flate kyster, som Nederland, Egypt, Bangladesh og mange små øysamfunn er særlig utsatte.
I noen deler av verden vil det bli lettere å dyrke mat. Andre steder vil det virke motsatt. Alt i alt vil det bli større matusikkerhet og mer sult. Mer CO2 i luften vil i utgangspunktet gi sterkere plantevekst. Det hjelper bare så lite når tørke, ekstremregn, flere orkaner og andre forhold trekker i motsatt retning. Nettopp slike ekstreme hendelser er allerede blitt hyppigere, og det vil bli verre.
Det ligger også noen monstre under senga. Det er uforutsette virkninger av klimautslipp og temperaturøkning. Forskerne kjenner til en del forhold som kan komme til å inntreffe, selv om det i utgangspunktet ikke er sannsynlig. Bekymringen gjelder først og fremst de såkalte vippepunktene. Når noe passerer et vippepunkt, er det som når et vannglass skyves ut helt til det tipper over bordkanten. Da kan ikke utviklingen lenger reverseres. Kan regnskogen ved Amazonas kollapse? Kan smeltingen av permafrosten løpe løpsk? Kan strømmene i Atlanterhavet endre seg? Og hva er det vi ikke har tenkt på i det hele tatt?
Dyrevern og artsmangfold
Dyrevern er i skuddet. Det skyldes både internasjonale rapporter og videoer fra norske grisefjøs. Det vi sjelden hører om, er hva Bibelen sier om saken. Selv er jeg blitt overrasket over å oppdage hvor tydelig Bibelen taler om omsorg for dyrene, både de ville og de tamme. Men når Gud har skapt dyrene, er det egentlig helt naturlig at han også har omtanke for dem. Og da er det sjokkerende at vi i løpet av bare femti år anslagsvis har halvert verdens bestander av ville dyr.25 Da snakker vi om individer, ikke om arter. Og det blir stadig verre. En rapport sier for eksempel at 400 millioner hekkefugler er blitt borte i Europa i løpet av 30 år.26 Det er vi mennesker som står bak denne masseødeleggelsen med våre inngrep i naturen. Og enda har jeg ikke nevnt alle artene som dør fullstendig ut og som aldri kan komme tilbake.
Dyrene er omtalt i Moseloven. Oksen og eselet skulle få ro på sabbaten.27 Hvert sjuende år skulle åkerjorden få hvile. Da skulle det som vokste opp av seg selv være mat både for mennesker, for buskapen og og de ville dyrene i landet.28 I Ordspråkene står det om godhet mot husdyrene. «Den rettferdige har omsorg for sin buskap, de urettferdige er uten hjertelag.»29 Mer direkte og klart kan det knapt bli. I den hebraiske grunnteksten er det brukt et ord som betyr hjertelag eller barmhjertighet. Dette ordet er framhevet i Bibelen som en av Guds egenskaper. Og her er det brukt om omsorg for husdyrene! Et tysk ordtak sier at når en bonde blir omvendt til Kristus, er kyrne de første som får vite om det. I Bibelen er det en forutsetning at vår barmhjertighet skal være som et gjenskinn av Guds barmhjertighet. «Vær barmhjertige, slik deres Far er barmhjertig», sier Jesus.30 Pave Frans har sagt det godt: «Når man i Evangeliet leser at Jesus snakker om fuglene og sier at ´ikke én av dem er glemt hos Gud` (Luk 12,6), vil det da være mulig å mishandle dem eller skade dem?»31
Hvorfor engasjere seg i miljøkrisen?
Teknologien er menneskets gode venn og samtidig vår store fristelse. Med teknologi har vi på den ene side utrettet utrolige ting til menneskehetens beste. Med teknologi truer vi på den annen side verdensfreden, og med teknologi skader vi naturen og livsvilkårene for både mennesker og dyr.
Når vi skal tenke etisk, er det ikke nok å tenke på det som skjer innenfor våre egne landegrenser, eller på det som skjer i vår egen tid. Fattigdom og manglende utvikling innebærer en skjev fordeling av verdens goder. Klimaendringene vil påvirke hele jorden, og det vil bli virkninger som varer i all overskuelig framtid.
Miljøkrisen skriker etter politiske løsninger. Men selv om de største grepene må tas politisk, er det ikke bare politikerne som har et ansvar. Formidlere som journalister, lærer og prester er viktige. La oss heller ikke glemme den viktige oppgaven som hjemmene spiller. Jeg tenker at de fleste av oss ønsker å være hele og sanne mennesker. Da er det ikke nok å ha kunnskaper. Vår personlige livsstil og våre holdninger har betydning på flere plan. Vi kan dyrke fram gode vaner og en bærekraftig livsstil. Fra vår lille sammenheng går så veien ut til noe stort. Ved å vise ansvar i våre daglige valg, kan vi si til politikerne: «Vi gjør vårt, nå må også dere gjøre hva dere kan!»
Mange ungdommer er skuffet over oss voksne. Det har de dessverre grunn til. Det er vi som har skapt miljøkrisen. Nå kan vi i iallfall støtte og inspirere barn og ungdommer som ønsker å gjøre en positiv forskjell. Det er viktig å få fram at alle bidrag for jordens miljø har betydning. All god innsats trekker oss i riktig retning. Om vi ikke skulle nå målet så godt som vi ønsker, er det likevel viktig med alt som blir gjort.
Det er ikke de løftede pekefingre som motiverer oss sterkest. Moralprekener kan kjennes som sur nedbør. I Bibelen er gleden en grunntone. Gleden framstår som Guds program.32 Gleden har en uutømmelig kilde i hans skaperverk. Det kristne perspektivet er at naturen skal vernes. Gleden og takknemligheten over skaperverket er en drivkraft til handling.
Fotnoter
1 1 Mos 1,26-27 2 1 Mos 1,28 3 1 Mos 2,15 4 Matt 6,28-29 5 Job 39,8-33 6 Sal 19,2 7 Sal 104,24 8 Erling Rimehaug, «Liljene på marken og Hallingskarvet», Vårt Land, 26.11.2007 9 Joh 1,1.14 10 Luk 24,36-43 11 Joh 1,3 12 Kol 1,16-17 13 Rom 8,20-22 14 Kol 1,20 15 Åp 21,1.5 16 Sal 24,1 17 Matt 7,12 18 2 Mos 20,13 19 Verdens helseorganisasjon (WHO), «Drinking water», www.who.int, 7.2.2018 20 Omfatter både utendørs og innendørs forurensning. The Lancet Commission on Pollution and Health, www.thelancet.com, 19.10.2017 21 2 Mos 20,15 22 Knut Hofstad, «Økologisk fotavtrykk», Store norske leksikon 23 Esek 34,18-19 24 Ordsp 31,8 25 WWF, «Living Planet report» (2018) 26 Richard Inger mfl., «Ecology letters. Common European birds …», 2.11.2014, www.onlinelibrary.com 27 2 Mos 23,12 28 3 Mos 25,6-7 29 Ordsp 12,10 30 Luk 6,36 31 Pave Frans, Laudato si´- Lovet være du (Oslo: St. Olav forlag, 2015), 74 32 Joh 10,10; Fil 4,4-7
Veldig bra